Papirløse i Norge må sikres et bedre helsetilbud

Som ambassadør for FNs bærekraftsmål, bør Erna Solberg (H) ta en titt i egen bakgård.

Statsminister Erna Solberg (H) åpner universitets- og høyskolesektorens nasjonale konferanse for FNs bærekraftsmål ved Universitetet i Bergen torsdag 8. februar.

Norge har forpliktet seg til FNs bærekraftsmål, der et av målene er universell helsedekning. Gjennom velferdsstaten er de fleste i Norge sikret offentlig finansierte helsetjenester av god kvalitet.

Denne ordningen gjelder derimot ikke for de mellom 10.000 og 32.000 papirløse som lever i Norge uten lovlig opphold.

Som en av 17 FN-utpekte ambassadører for bærekraftsmålene, hviler det et stort ansvar på statsministeren – også på hjemmebane. I en verden hvor 244 millioner mennesker regnes som internasjonale «migranter», der åtte prosent av disse er flyktninger, kan ikke papirløse neglisjeres.

Papirløse er en gruppe mennesker som består av tidligere asylsøkere, personer med utgåtte turist- eller arbeidsvisum og personer som er kommet til Norge uten å bli registrert. Til tross for at de oppholder seg ulovlig i Norge, har de ifølge bærekraftsmålene rett til helsehjelp.

I Norge er denne retten begrenset, og den helsehjelpen de får, må de betale for selv. De har oftest dårlig økonomi og liten kunnskap om helsevesenet, som hindrer tilgangen til helsehjelp.

I tillegg lever de i utrygghet og frykt for å bli sendt ut av landet. Derfor har mange problemer med å bruke helsetjenester de formelt sett har rett på.

Dette hindrer dem trolig fra å oppsøke helsehjelp når de blir syke.

I de fleste land har papirløse dårligere tilgang til offentlige helsetjenester sammenlignet med offisielle innbyggerne, men akkurat hvilket tilbud de har, varierer fra land til land.

I Spania og Sverige har papirløse rett på en del helsetjenester utover øyeblikkelig hjelp. I Belgia, Nederland og Thailand har de samme rett til helsehjelp som befolkningen for øvrig.

Norges politikk er mye mer restriktiv, og kan sammenlignes med tilbudet i Polen og Bulgaria. Blant andre FN har kritisert Norge for ikke å sikre papirløse migranter helsetjenester utover øyeblikkelig hjelp

For å nå målet om universell helsedekning, anbefaler Verdens helseorganisasjon å tilby de mest nødvendige helsetjenestene gratis til sårbare grupper.

I Bergen og Oslo er det opprettet frivillige klinikker for papirløse. Der kommer pasienter med alt fra hverdagsplager som forkjølelse og urinveisinfeksjoner til sammensatte og kroniske lidelser som muskelsmerter og diabetes.

I 2017 stemte Stortinget ned et forslag om å øke tilgang til primærhelsetjenester og utarbeide finansieringsordninger for helsetjenester til papirløse. Høyre, Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsket å beholde dagens system.

Vi mener Norge, som et minimum, bør sikre papirløse universell helsedekning ved at de får tilgang til grunnleggende tjenester som keisersnitt og diabetesbehandling.

Vi er positive til at statsminister Erna Solberg (H) har tatt på seg oppgaven som en av verdens 17 FN ambassadører for bærekraftsmålene, og at hun jobber for å fremme en felles plattform for å nå forpliktelsene vi står ovenfor.

Når statsministeren åpner den nasjonale konferansen for bærekraftsmålene, håper vi at hun ikke bare vil rette blikket mot fattige land, men også ta inn over seg hva arbeid med bærekraftsmålene betyr for norsk helsepolitikk.