Vi har ikke har vært sinte og høylytte nok

Det forventes at vi skal være fulltidsstudenter under fattigdomsgrensen.

DÅRLIGE KUTTFORSLAG: Problemet med regjeringens kuttforslag er at forslaget er dårlig gjennomarbeidet. Det rammer studenter som vil bygge på kompetansen sin i tråd med det framtidens næringsliv trenger, mener Truls-Einar Strand Johnsen. Foto: Sol Sandvik

  • Truls-Einar Johnsen
    Leder av Velferdstinget Vest
Publisert:

Mens framtidens næringsliv skriker etter den gode poteten, hyller BT et sparetiltak som vil presse studentene inn på den smale sti. På lederplass slår avisen fast at årsaken til det frafallet regjeringen påstår de vil bekjempe er at studenter heller vil ha morsomme enkeltfag enn hele grader. Det hadde vært spennende å se hvilket tallgrunnlag BT legger til grunn når de påstår dette. For jeg mistenker at de tar feil. Grundig feil.

Vi lever i et samfunn med en stadig høyere omstillingstakt. De av oss som utdanner seg i dag kommer sannsynligvis til å ha en rekke forskjellige jobber gjennom yrkeslivet vårt. De som klarer å holde seg til bare et par-tre jobber også måtte gå igjennom en rekke omstillingsprosesser.

Tiden der du utdanner deg til å, tar en jobb og gjør den samme jobben hele karrieren er forbi. Det gjør det viktig med forståelse innenfor flere fagfelt. Tar du en bachelorgrad får du en innføring i ett fagfelt, tar du en master spesialiserer du deg innenfor denne. Å ha en grunnleggende innsikt i andre fagfelter kan være gull verdt for din kompetanse. En statsviter kan ha godt av å kunne grunnleggende økonomi eller juss, uten å måtte fullføre en fullstendig grad.

Dette har regjeringen, nå med støtte fra Bergens Tidende, slått fast er lite verdt. Derfor kutter de også stipendet for slikt på midten. Jeg undres om næringslivet er helt enig. Det er åpenbart at hvis dette sparetiltaket får noen effekt så vil en av effektene være at det presser studenter fra å bygge ut kompetansen sin med relevante årsstudier. Det er baksiden av «motivere til fullføring av grad»-medaljen. Den kan man ikke avfeie.

Les også

UiB sier nei til søkere uten penis

Problemet med regjeringens kuttforslag er ikke nødvendigvis at man legger opp til økt stipendandel ved fullført grad. Problemet er at forslaget er dårlig gjennomarbeidet. Det rammer studenter som vil bygge på kompetansen sin i tråd med det framtidens næringsliv trenger, det rammer de som har havnet på studier som ikke er rett for dem og bør bytte, det rammer de som møter veggen i løpet av studietiden og ikke klarer å fullføre graden. Det fremstår som et hastetiltak for å spare penger, mer enn noe annet.

Det er ikke en prioritering av de som fullfører. De som fullfører tjener overhodet ingenting på dette sparetiltaket. Dette er i beste fallen pisk. Ment for å skremme studenter fra noe annet enn å fullføre hele grader, som ser bra ut på statistikken, men ikke nødvendigvis er det mest samfunnsnyttige. Men høyst sannsynlig er det bare et tiltak for å spare 250 millioner. Forkledd som et grep for å øke gjennomføringen.

Les også

Skremselspropaganda frå studentane

Jeg ser at Bergens Tidende mener at studentene skal vi takke for det lille vi får og snakke med innestemmen sin. De viser til en innføring av den ellevte studiemåneden som burde vært innført for lenge siden. Mai er full eksamensmåned. Skal man ha råd til å betale løpende utgifter i juni
uten studiestøtte må man altså jobbe ved siden av eksamensinnspurt. Skulle da bare mangle at man får en studiestøtte som gjør at man kan studere i eksamensmåneden.

Når BT mener dette er noe vi skal være blide og fornøyde med er det et tegn på at vi ikke har vært sinte og høylytte nok. Men kanskje har BT litt rett. Kanskje burde ikke raseriet rettes mot et kutt i stipendet, som ikke betales før etter utdanning. Kanskje burde det heller rettes mot den stilletiende aksepten mot at det forventes at vi skal være fulltidsstudenter under fattigdomsgrensen.