Byen Bergen: Åpent i perioden mai-august. Ellers etter avtale.

DEBATT: Vi skal tenke oss nøye om før det graves frem flere ruiner i Bergen. Det er en utfordring å ta vare på de middelalderruinene vi allerede har.

SJOKKERENDE: Erkebispegårdens ruiner under Nykirken ble anlagt på slutten av 1200-tallet. Sist høst ble både jeg og studentene sjokkert over tilstanden: Her fløt med boss, det var tagget på en dør, og store steiner var trolig flyttet på. Ingen skilt forteller om dens eksistens eller historie, skriver innsenderen. Foto: Sæbjørg Walaker Nordeide

  • Sæbjørg Walaker Nordeide
    Professor i middelalderarkeologi ved Institutt for Arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap, UiB
Publisert:

Sæbjørg Walaker Nordeide Foto: Privat

Bergen er utvilsomt en av de viktigste byene fra norsk middelalder. Hansabyens historie er viktig for byens identitet og markedsføring, men hvordan forvaltes denne arven?

En nylig diskusjon om Sølvvarefabrikken og Nonneseter kloster i Kaigaten er et eksempel på noen av de utfordringene vi står overfor. Eierne av Sølvvarefabrikken vil pusse opp den gamle bygningen, forbeder området rundt, og fylle bygningen med kafédrift og kontorlokaler. Deler av klosteret står fortsatt, selv om den vestligste bygningen måtte stenges for en del år siden fordi den ble brukt til pissoar.

Kanskje kan vi få presentert litt informasjon om klosterets virksomhet og et litt penere område rundt, med egnet lyssetting. Det ville forbedre situasjonen rundt klosteret betydelig, men må selvsagt skje på klosterruinenes premisser.

Eierne av den gamle fabrikken møter imidlertid motstand: Politikerne ønsker fabrikken revet, og nonneklosterets ruiner fremgravd. Bergen ønsker seg en ruinpark, som Oslo. Men det er en grunn til at Oslo har en ruinpark: Byen ble flyttet i 1624 og fikk navnet Christiania. Gamle Oslo ble liggende i ruiner. Bergen ligger derimot på samme sted som i middelalderen. Dette gir andre muligheter, men også en del utfordringer.

LANGSIKTIG: Jeg savner en overordnet plan for hvordan Nonneseter og andre ruiner skal forvaltes i et langsiktig perspektiv, skriver Sæbjørg Walaker Nordeide. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen (arkiv)

Jeg har ledet mine studenter rundt i byen for å vise dem middelalderbyen, dens ruiner, og hvordan de blir forvaltet. Det er ikke bare oppløftende det vi har opplevd:

  • Byens middelalderske rådhus på Bryggen, et av de viktigste husene i middelalderbyen, ble perforert av svære betongsøyler sent på 1900-tallet i forbindelse med byggingen av et parkeringshus over. Ruinen, som lenge var preget av boss og rotter, er nå ryddet, men stengt for publikum. Et messingskilt mot gaten forteller at det finnes, og det gis tilgang etter avtale.
  • Det såkalte Katarinahospitalet ligger åpent på Dreggen, men det har ikke lykkes oss å få tilgang til ruinen. Låsen virker ikke, eller det er vanskelig å finne ut hvem som har nøkkel.
  • Erkebispegården, anlagt på slutten av 1200-tallet, ligger under Nykirken. I oktober i år ble både jeg og studentene sjokkert over tilstanden: Det fløt med boss, det var tagget på en dør, og store steiner var trolig flyttet på. Ingen skilt forteller om dens eksistens eller om dens historie. Derimot er en telefonkiosk utenfor forsynt med et skilt som forteller at kiosken er et fredet kulturminne.

Hver gang vi skal ha tilgang til de stengte ruinene, er det nye adresser og telefonnummer som skal kontaktes, som det tar tid å finne ut av. Det virker ikke som det er en god plan over ivaretakelsen av dem.

Dette gjør at vi skal tenke oss nøye om før det graves frem flere ruiner i Bergen. Har kanskje restene etter Nonneseter det bedre der de ligger når vi ikke er i stand til å ta bedre vare på de ruinene som allerede finnes?

Beliggenheten for Nonneseter kloster, i utkanten av byen ved en av hovedinnfartsårene, er typisk for skandinaviske kvinneklostre. Bygningene har vi begrenset kunnskap om, og det ville selvsagt være ønskelig med mer.

Utgravninger er en viktig kilde til byens historie, og autentiske bygninger fra middelalderen vil uten tvil øke opplevelsen av byens historie for både byens innbyggere og turister. Mye av klosterets historie kan imidlertid formidles mye bedre enn i dag, uten å grave frem restene.

Situasjonen rundt Nonneseter har sammenheng med hva, hvordan og hvorfor vi vil formidle byens historie. Dette henger igjen sammen med byen som skal forvaltes.

Da byen ble grunnlagt, var den kjennetegnet av hektisk aktivitet med internasjonal handel, håndverk, sjøfart, vertshus og i økende grad kongelig virksomhet. I dag er det lite igjen av dette. Handel og håndverk flytter ut av sentrum i et stadig økende tempo. Vi er i ferd med å få en by som bærer preg av kulisser uten innhold.

Hvis denne utviklingen fortsetter, kan Bergen i overskuelig fremtid kanskje arte seg som en ruinpark likesom Oslo: Byens sentrum er flyttet ut og anlagt som satellitter i Åsane, Fana, på Sotra og i Fyllingsdalen. Bare ruinene minner om det som en gang var. Dette er dilemma som vi som kulturhistorikere er nødt til å forhold oss til.

Jeg savner en overordnet plan for hvordan Nonneseter og andre ruiner skal forvaltes i et langtidsn historisk perspektiv i forhold til byen og dens historie. Kanskje kan vi frykte at byen med dens ruiner presenteres slik i fremtiden: Bergen. Åpent: mai – august. September – april: Åpent etter avtale, vennligst kontakt Byantikvaren.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg