Mange av oss kommer til å dø der. Men først skal vi leve der.

Vi kaller dem sykehjem. Men de skal være hjem også.

FOR STOR VARIASJON: Både de vonde og de gode historiene stemmer. Kvaliteten på tjenestene til eldre varierer for mye, skriver eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen (Frp).

  • Åse Michaelsen
    Eldreminister, Frp

Bergens Tidende løfter fram historier fra sykehjemmene – på godt og vondt. Flere eldre dør på sykehjem i dag sammenlignet med tidligere.

De er gjenkjennelige for mange av oss, både de gode og de vonde historiene. Vi har sett og hørt dem tidligere, eller opplevd dem selv når noen vi var glad i måtte flytte på sykehjem.

Vi har hørt om eldre som ikke får nok mat, som ikke får nok hjelp, som ikke kommer seg opp av senga eller ut blant folk.

Vi har hørt om det motsatte også. Om eldre som får god mat, som får hjelpen de trenger, som kommer seg opp av senga og ut blant folk. Men vi husker de vonde historiene best. Det er ikke rart. Noe av det vondeste vi kan tenke oss, er å ikke få hjelp når vi er hjelpeløse.

Vi frykter å bli liggende i senga og dra i snora uten at noen kommer. Vi frykter å bli sittende i stolen og stirre i veggen uten at noen kommer.

Både de vonde og de gode historiene stemmer. Kvaliteten på tjenestene til eldre varierer for mye. Mellom kommuner og innad i kommuner.

Det svikter for ofte med de grunnleggende tingene. Mange eldre får ikke i seg nok mat og riktig mat. Mange opplever ensomhet og passivitet. Mange får ikke helsehjelpen de trenger og mange opplever at tjenestene ikke henger sammen.

Når vi diskuterer hva som skal til for at eldreomsorgen skal bli bedre, ender vi som regel opp med å snakke om behovet for mer penger og mer personell. Det er ingen tvil om at en god eldreomsorg krever begge deler.

En av de viktigste grunnene til at vi har økt overføringene til kommunene, er nettopp at de skal kunne satse på gode tjenester til eldre. Vi ser at det gir resultater. Foreløpige tall fra SSB viser at antall årsverk i omsorgstjenestene økte med 5000 i fjor.

Men det er ikke nok.

ENSOMHET: Mange eldre får ikke i seg nok mat og riktig mat. Mange opplever ensomhet og passivitet. Frank May / picture alliance

Gode ledere og kompetente ansatte er også viktig. Derfor har vi et eget kompetanseløft der vi sørger for utdanning og etterutdanning av ansatte og en egen utdanning for ledere i sektoren.

Men det er heller ikke nok.

For å heve kvaliteten på tjenestene til eldre må vi også endre måter å jobbe på og måter å tenke på. Det er målet med eldrereformen "Leve hele livet" som jeg la fram for noen uker siden. Mange statsråder og mange regjeringer har forsøkt å forbedre tjenestene til eldre med forskjellige virkemidler. Men ingen har lykkes helt.

Kanskje fordi de har forsøkt å gjøre det fra skrivebordene i hovedstaden? Vi bestemte oss for å lage en annerledes reform for eldre. Vi bestemte oss for å lete etter løsningene der utfordringene er – ute i kommunene.

Derfor reiste vi landet rundt for å rådføre oss med eldre og pårørende, fagfolk og frivillige, ansatte og ledere i kommunene. Vi fant mange gode løsninger, og ett problem. Problemet er at de gode løsningene ikke sprer seg mellom kommunene.

I den nye eldrereformen løfter vi fram 25 gode løsninger og hundrevis av gode eksempler som har vist seg å fungere ute i kommunene. De handler om mat og måltider, aktivitet og fellesskap, helsehjelp og sammenhengende tjenester.

Mange av de gode eksemplene er hentet fra sykehjemmene våre.

Flere undersøkelser viser at beboere på sykehjem er fornøyd med pleie og omsorg, men savner meningsfulle dager. Eldre bør få tilbud om minst en time aktivitet daglig ut fra egne interesser, ønsker og behov.

Les også

Å mestre det digitale forebygger ensomhet

I Hå kommune og Nome kommune har de noe de kaller "Øyeblikk på blå resept". Her kan eldre på sykehjemmene velge seg musikalske opplevelser eller sykkelturer i lokalmiljøet.

På Mortensnes sykehjem i Tromsø har de skriveverksted der eldre skriver tekster om sine egne liv.

I Tysvær kommune har sykehjemmet og omsorgsboligene samme inngang som kulturhuset, der det er både kino og bibliotek.

Bevisstheten om hvor viktig det er med god mat og gode måltider er økende. Mange sykehjem har forskjøvet middagen fra formiddag til ettermiddag slik at de eldre rekker å bli sultne og får i seg mer mat. Flere institusjoner har innført et ekstra måltid. Noen steder kan eldre velge mellom flere retter. På Gloppen omsorgssenter i Sogn og Fjordane lager de menyen sammen med de eldre.

Flere sykehjem tilbyr nå behandling som beboerne tidligere måtte legges inn på sykehus for å få. I Vestfold har de ansatte på sykehjemmene fått opplæring i intravenøs behandling ved dehydrering og infeksjoner.

Kommuner som vil ta i bruk de gode løsningene og forbedre tjenestene sine vil få både støtte og veiledning. Kommuner som følger opp reformen vil også bli belønnet i øremerkede statlige støtteordninger.

Arvid Nilsson er en av dem som har skrevet om livet på sykehjemmet i Bergens Tidende. Han forteller om moren, som opplever dagene på sykehjemmet som innholdsløse. Nilsson ønsker ikke å oppleve det samme.

«Sykehjem er ikke noe for meg. Min hverdag må gi meg mening. En hverdag jeg kan dele med de rundt meg. Jeg må føle at jeg hører til. Føle at jeg blir hørt, og at jeg er et menneske», skriver han.

Nilsson peker på det viktigste av alt. Mange som flytter på sykehjem, flytter fra livet sitt. De flytter fra naboene over gangen, fra bildene på veggen, fra miljøet sitt og fra interessene sine.

Vi må sørge for at de som flytter på sykehjem får tatt med seg mer av livet sitt. Vi kaller dem sykehjem. Men de skal jo være hjem også.

Det er flott at Bergens Tidende løfter fram de gode og de vonde historiene fra sykehjemmene våre. Det stemmer at mange av oss kommer til å dø der.

Men før vi gjør det, skal vi leve der.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg