Et parti uten ansikt

Kristelig Folkeparti er nødt til å ta et standpunkt. Og de er nødt til å stå for det standpunktet.

SNUR KAPPEN ETTER VINDEN: Kristelig Folkeparti er for tiden er parti som mener det som til enhver tid er mest betimelig å mene, skriver innsender.

Heiko Junge, NTB scanpix
  • Carl Christian Grue Solberg
    Formann, Høyres Studenterforening i Bergen

Å våge er å miste fotfeste en liten stund, skrev den danske filosofen Søren Kierkegaard. Han poengterer imidlertid at dersom man ikke våger, mister man seg selv.

Skal man ta Kierkegaards bemerkning på alvor, er Kristelig Folkeparti selve skoleeksemplet på hvordan beslutningsvegring kan føre til identitetsløs pregløshet.

Kristelig Folkeparti har inntil nylig vært mitt «andre-parti». Med andre ord, dersom Høyre ikke hadde eksistert, ville jeg støtte Kristelig folkeparti. Slik er det ikke lenger.

Kristelig Folkeparti gikk i 2013 til valg på en borgerlig regjering med Erna Solberg som statsminister. La gå, de gikk ikke inn i regjeringen, men de forvaltet mandatet fra velgerne ved å bidra til en regjeringsplattform. De tok ansvar for at landet ble sikret en styringsdyktig regjering.

Les også

KrF sikrer flertall for navnet Vestland

Da den borgerlige regjeringen ble sikret gjenvalg i september, gjorde Kristelig Folkeparti det klart at de ikke lenger ville ha et forpliktende samarbeid med regjeringen. I stadig flere saker danner Kristelig Folkeparti flertall med opposisjonen og påfører regjeringen tap.

Denne tendensen har eskalert, og den gjør det vanskeligere for regjeringen å styre landet.

Ikke nok med at KrF stadig går til valg på en regjering de ikke ønsker innflytelse over, de motarbeider den aktivt fra Stortinget. Så plutselig blir de enige med regjeringen om revidert statsbudsjett. Morgendagen vil antakelig vise at de igjen snur kappen etter vinden ved første anledning.

Velgerne er først og fremst opptatt av politikk, og Kristelig Folkeparti er for tiden er parti som mener det som til enhver tid er mest betimelig å mene. Nærmest tilfeldig skalter og valter de med mandatet gitt av velgerne, og turer på uten prinsipper, mål eller mening.

På meningsmålingene faller de som en stein, og er stort sett å finne under sperregrensen. Dette er innlysende. Hvorfor skal man stemme på et pari uten klare standpunkt og uten særpreget politikk?

Les også

Flere norske politikere mener Norges ambassade på sikt kan flyttes til Jerusalem

Kristelig Folkeparti er rett og slett ikke til å kjenne igjen. Tidligere var de et ansvarlig parti, med overordnede tanker om samfunnsutvikling fundamentert i et klart verdisyn. Nå klarer de ikke nevne en eneste sak de har sakseierskap til.

Partiet fremstår på grensen til latterlig redd for å inngå forpliktende samarbeid. Frykten for å ta gale valg, er drivkraften i partiet fremfor ønsket om å ta fornuftige valg til det beste for landet.

Jeg tror folk liker mennesker som tør å stå oppreist når det stormer, og som våger å være tydelige på egne verdier og vurderinger. Dersom Kristelig Folkeparti igjen har lyst til å bli et parti å ta på alvor, er de nødt til å ta et standpunkt. Videre er de nødt til å stå for det standpunktet.

Jeg mener selvsagt at de bør gå inn i regjeringen. Det er der verdifelleskapet er mest tydelig, det er der de blir hørt, sett og anerkjent. Skulle de imidlertid vurdere dette annerledes, bør de gå til venstre. Da ville de vært ærlige med velgerne, og velgerne vil kunne gi uttrykk for om de ønsker Erna eller Støre som statsminister.

Men Kristelig Folkeparti er blitt et parti uten ansikt, og det er ingen tegn til at dette skal endre seg med det første.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg