Snakk med dem som har vondt i magen

Vi voksne må vise barna som opplever ting de ikke skal oppleve, at vi tåler å snakke om det.

Publisert Publisert

OPPRØRENDE: Maks fem til seks prosent av barn kartlagt for traumer opplevde kartleggingen og spørsmålene som opprørende. Det er betenkelig, skriver innsenderen. Foto: Frank May, Scanpix (illustrasjonsfoto)

Debattinnlegg

  • Harald Dean
    Foredragsholder og pedagog, Stine Sofies Stiftelse
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Tenk deg at du jobber i barnehage. «Jørgen» er fem år. I motsetning til de andre barna har han vondt i magen og gruer seg til feriene med foreldrene.

Du lurer på om noe er galt, men du spør aldri direkte.

Mange som jobber med barn unnlater å spørre om vold og seksuelle overgrep. Det gjelder både helsepersonell, lærere i skoler og barnehager, fritidsledere og andre trygge voksne. Når voksne ikke spør barna, kan det gjøre at vold og overgrep ikke avdekkes – og utsatte barn får ikke den hjelpen de trenger.

Vi kan ikke la være å spørre om vi mistenker at «Jørgen» opplever noe et barn ikke skal oppleve.

Tidligere antok man at det beste for barnet var å bli skjermet for kunnskap om seksualitet lengst mulig. Voksne inviterte ikke til samtale. Nå vet vi bedre. Men på samme måte skjermer mange voksne i dag barn fra tematikken vold og overgrep.

Hvorfor gjør vi det? Er det på samme måte som det var med seksualiteten: Mangler vi selv kunnskap om tematikken, og hvordan man snakker om den? Eller er det ubehagelig? Eller frykter vi hva det kan medføre å avdekke vold og overgrep mot et barn?

Mange terapeuter kvier seg for å spørre barn om deres traumeerfaring – ofte i frykt for at barnet skal bli opprørt. Men både nasjonale og internasjonale studier viser at maks fem til seks prosent av barn kartlagt for traumer opplevde kartleggingen og spørsmålene som opprørende. Det er betenkelig, og viser kanskje at det voksne synes er ubehagelig, ikke nødvendigvis er opprørende for et barn.

Les også

Jentens skolestil vekket lærerens mistanke

Selv om barn oftest ikke synes det er vanskelig å snakke om vold og overgrep, kan det være vanskelig for dem å starte samtalen. De kommer sjeldent for å fortelle av seg selv. Det er da vi voksne har et ansvar for å være modige nok til å invitere barna til dialog. Ved å spørre, signaliserer vi til barnet at vi vet at dette er noe som skjer, og noe vi tåler å snakke med dem om.

Konsekvensene av å ikke spørre er for store til å la være.

I Stine Sofies Stiftelse er det vår jobb å være modig, kompromissløs og alltid på barnas side. Derfor er vår beskjed: Snakk med «Jørgen» om at han alltid har vondt i magen og gruer seg, når mange og lange dager skal tilbringes sammen med dem som skal være trygge voksne i et barns liv. Det er din plikt å spørre.

  • Har du meninger? Send oss en e-post. Følg BTmeninger på Facebook!
Publisert

Les mer om dette temaet

  1. 3000 barn har fortalt sine hemmeligheter her. Gro Halland har hørt mange av dem.

  2. Slik går det med de syv guttene som skal ha blitt misbrukt i barnehagene

  3. Jentens skolestil vekket lærerens mistanke

  4. Vi må forebygge overgrep med åpenhet

BT anbefaler

Sønnen sa først at foreldrene var på tur. Så tilsto han at de lå drept i garasjen.

Nektet straffskyld da Kolltveit-drapssaken startet.

LES SAKEN
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg
  1. Overgrep
  2. Barnehage
  3. Vold
  4. Stine Sofies stiftelse