Kan vi ikke gjøre noe annet enn å selge dopapir?

Det sitter noen andre der bak og tjener penger på at du og jeg kjøper det overprisede dopapiret, kjeksen, syltetøyet, kransekaken eller skrapeloddene.

DYRT DOPAPIR: Hvorfor skulle noen betale trippel pris for dopapir som selges mye billigere på Rema? spør innsender. Foto: NTB SCANPIX

  • Elin Sebjørnsen
    Sandviken
Publisert:

Folk er lei og forbanna over så mangt disse dager. Bompenger, foreldremøter og bybane og mer til. Selv er jeg oppgitt over måten en misbruker begrepet «dugnad» på.

For de fleste av oss betyr dugnad det å gjøre en jobb til inntekt for et felleskap. Jo, jeg skjønner at noen vil ønske å kalle det å selge dyrt dopapir til inntekt for et lag eller en klubb for en type dugnad. Men jeg synes ikke at det er det. Det en må forstå er at det sitter noen andre der bak og tjener penger på at du og jeg kjøper dopapiret, kjeksen, syltetøyet, kransekaken, skrapeloddene, eller hva det nå er alt sammen, mye dyrere enn hva det ellers ville kostet. Og at idrettslagene og klubbene som til en viss grad pålegger foreldre og medlemmer å selge (og å kjøpe) mye av dette, jo betaler for den varen de har kjøpt for mersalg.

Når idrettslaget selger kransekaken eller dopapiret med et påslag i den hensikten å tjene penger, og du betaler, la oss si 300 kroner for en kake, tjener jo ikke laget eller klubben det. De betaler kanskje halvparten for varen i utgangspunktet.

Hva er dette for en tullete regning? Selv med dårlige mattekunnskaper, skjønner vi jo at dette er håpløst. Hvorfor skulle noen betale trippel pris for dopapir som selges mye billigere på Rema? Jeg forstår klubben, korpset og andre sine behov for å øke inntektene. Her må en rett og slett se på andre alternativer.

Les også

Topping i barneidretten er meningsløst

Og ikke minst lurer jeg på, hva skal pengene gå til? Det argumenteres med at det er mer sosialt og mer tilrettelagt for alle i en klubb eller et korps når en kan selge en (dyr) vare fremfor å f.eks. øke kontingenten. Jeg tenker dette er omvendt. Det blir vel aldri synligere for andre at ikke den og den familien har råd, når ikke Ali, Fatima eller lille Lotte kjøper det dyre syltetøyet. Det å basere inntekter på salg av varer kjøpt fra grossist, er et håpløst og ikke bærekraftig prosjekt.

Folk må engasjere seg mer. Klubbene – altså, de fleste av oss, må tenke nytt og annerledes. Hva med å arrangere flere byttemarked for klær, sko og utstyr, hva med å tilby hjelp i hager og hus til folk i nabolaget - for en billig penge, og la pengene gå til klubben eller korpset, hva med å rett og slett senke aktivitetsnivået? Må en delta på de og de cupene, må en ha de og de draktene?

Vi må i hvert fall tenke oss om og ikke fortsette med å la andre gni seg i hendene og le av oss dumme foreldre og foresatte som kjøper dyre varer ingen egentlig har bruk for.

Lettvint, kanskje, men særdeles unødvendig.