Er ekstremsommeren tegn på klimaendringer?

Kontrasten mellom 2015 og 2018 viser at det neppe er hele forklaringen. Så mye har ikke klimaet endret seg de siste tre årene.

Publisert Publisert

VARM SOMMER: For varmerekorder er det nærliggende å trekke inn klimaendringene som forklaringen. Men kontrasten mellom 2015 og 2018 viser at dette neppe kan være hele forklaringen, skriver innsender. Bildet er fra bystranden på Møhlenpris. Foto: Jannica Luoto

Debattinnlegg

  • Clemens Spensberger
    Postdoktor Geofysisk Institutt, UiB og Bjerknessenteret
  1. Leserne mener
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Onsdag 30. mai 2018. Solen skinner fra en stort sett klar himmel med bare noen enkle godværsskyer. Et svært høytrykkssystem med sentrum over Sverige og Finland er i ferd med å forflytte seg vestover mot Norge og Atlanteren, og har de siste dagene ført varme luftmasser fra det østlige Sentral-Europa til Bergen.

Dagen avsluttes med en lun sommerkveld, temperaturer godt over 20 varmegrader ved midnatt og ny rekord: 31,2 grader. Så varm har en maidag aldri vært på værstasjonen på Florida.

Tre år tidligere, lørdag 30. mai 2015. Et lavtrykkssystem har akkurat trukket forbi og ligger nå med sentrum midt i Sverige. Bak lavtrykket kommer en nordvestlig bris og enkelte regnbyger. Mellom kl. 14 og 15 setter vi dagsrekord på 13 grader, men store deler av dagen holder temperaturen seg under 10 grader.

Dagen avsluttes med de første værtegn til det neste lavtrykket som trekker inn fra Nordsjøen. Det blir ikke varmere enn 17,1 grader hele denne måneden.

Ved første øyekast er denne kontrasten bare vanlig variasjon i været. Men de to vårdagene pekte fremover i hvert sitt år: 2018 skulle bli varmeste mai, varmeste julidag og varmeste juli. 2015 skulle bli blant de kaldeste vår og somrene i Bergen.

Hvordan kan de to maimånedene og de to somrene bli så ekstremt forskjellige?

Les også

«Fint vær»? Er ikke tretti grader i meste laget?

For varmerekorder er det nærliggende å trekke inn klimaendringene som forklaringen. Men kontrasten mellom 2015 og 2018 viser at dette kan neppe være det hele. Så mye har ikke klimaet endret seg de siste tre årene.

Det kan heller ikke forklares med bare noen værsystemer. Et lavtrykk trekker forbi ganske fort. De fleste høytrykkssystemene gjør det samme.

Vi snakker derfor om en gråsone. Det er ikke lenger vær i vanlig forstand, men det handler heller ikke om klima ennå. I denne gråsonen er «værtyper» et nyttig ord. Det er ikke lenger det enkle lavtrykkssystemet som gjelder, men en rekke lavtrykk som alle følger en liknende rute.

En værtype man er kjent med som bergenser, er lavtrykkene som dannes vest i Atlanteren, før de trekker mot nordøst. De tar med seg fuktige luftmasser fra subtropene til norskekysten, og så åpnes slusene over Bergen.

Det pleier å være denne værtypen som er aktiv når meteorologene skriver «Nå står lavtrykkene i kø».

Heldigvis er ikke det den eneste værtypen som styrer bergensværet. Det finnes også en værtype der lavtrykkene ikke trekker mot Vestlandet, men heller følger Atlanteren mot nord før de dør et eller annet sted over havet.

Årsaken til denne ruten er et høytrykkssystem over Europa eller Skandinavia, som kan være svært stabile. Dette kalles en «blokkert» værtype, fordi høytrykket blokkerer den mer vanlige ruten til lavtrykkssystemene. Vi får da tørr luft fra det sentrale eller østlige Europa.

Les også

Rekordsommeren 2018

Om vinteren vil denne luften være skikkelig kald, om sommeren ganske varm. Det forklarer den usedvanlig kalde siste februaruken i vinter og kulderekorden i mars. Samme værtype er forklaringen på årets oppsiktsvekkende sommer.

I de tre månedene mai-juli 2018 varte denne værtypen i omtrent 55 dager, mot normalt rundt 20 dager i snittet. Det er langt flere slike dager enn i noen sommer siden begynnelsen av denne statistikken i 1979.

Kan det tolkes som et eksempel på klimaendringene? Mest sannsynlig ikke.

Men vi kan ikke si det med sikkerhet. For eksempel pleier værvarslene å treffe litt dårligere enn vanlig når et blokkerende høytrykk er i ferd med å etablere seg, eller når det viker for en annen værtype. Klimascenarier på blokkerte værtyper må dermed tas med en klype salt. Men resultatene som finnes så langt, viser at blokkerende høytrykk kan bli noe sjeldnere i fremtiden.

Det betyr ikke at klimaendringene ikke har påvirket denne sommeren. Selv om værtypene er lite påvirket av klimaendringene, er temperaturene det utvilsomt. Uten klimaendringene ville det sikkert blitt en god del færre varmerekorder i mai og juli, men kanskje noen flere kulderekorder i februar og mars.

Hva betyr dette for 30. mai 2019? Vel, 2015 og 2018 har vist oss variasjonen i det vi kan få for tiden. Statistisk sett er sjansen for en dag med blokkerende høytrykk rundt 20 prosent på denne årstiden, så det er bare å krysse fingrene for det blir nesten like bra i 2019.

Men hva med 30. mai 2100? På grunn av klimaendringene vil selv en regntung mai være nesten like varm som den vi fikk i år – selv om lavtrykkene fortsatt står i kø.

Skulle vi i stedet få den samme værtypen som i år, kan det godt bli 35 varmegrader og mer i Bergen 30. mai 2100, med alle de negative konsekvensene som denne rekordsommeren har vist oss - bare verre. Det er det som er den farlige konklusjonen: Hvis vi ikke kan skylde på klimaendringene denne rekordsommeren, kommer de på toppen av det andre som skjer.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg