Bergen kino har malt seg opp i et hjørne

Bergen kino kan ikke bare skylde på vær og sykkel-VM. De er en kjøpesenterkino og må nå ta konsekvensene av det.

DIGITALT: Bergen Kino har investert mye i digitalt utstyr. I 2014 prøvde man ut laserprojeksjon av 3D-film. Emilio Sanhueza mener kinoen må ta andre grep for å holde på kundene. Foto: Odd E. Nerbø

  • Emilio Sanhueza
    Filmanmelder i BT
Publisert:

Flere ser kinofilm i Norge, men ikke på Bergen kino – som har mistet publikummere jevnt og trutt siden 2012. Direktør Elisabeth Halvorsen mener årsakene er «sammensatte», og dette har hun selvsagt rett i. I tillegg er viktige parametere utenfor kinoens kontroll. Likevel må Bergen kino selv ta mye av skylden. De har malt seg opp i et hjørne.

Min forenklede spissformulering er at Bergen kino er en kjøpesenterkino. Både Konsertpaleet og Magnus Barfot kino er arkitektonisk kjedelige. Reklame og kioskvarer dominerer opplevelsen av å være der. De fleste kule «snurrepiperier» er der takket være filmene som vises, og disse fjernes når filmene forsvinner.

Les også

Nå blir det kamp om kinosetene i Bergen. Bergen kino pusser opp og øker prisene.

Jeg nevner dette fordi folk (forståelig nok) klager over høye priser. Et viktig, men litt vagt aspekt er at så mange bergensere ikke ser hva pengene går til. Alle skjønner at kinodrift innebærer store løpende utgifter. Men de beste kinoene, eller konsertstedene, eller litteraturhus, designes på et vis som skaper lojale venner – ikke bare kunder. Man opplever at man investerer i kultur og underholdning. Man føler at byen lever.

Derfor er jeg ikke overrasket over at Sotra kinos inntog hadde negative konsekvenser for Bergen kino. Man kunne ha flyttet Konsertpaleet – med sin rike historie – til Straume, og behovene for endringer ville vært minimale. Bergen kino ser nå konsekvensene av en langvarig kinodrift som sjelden har utnyttet sin unike beliggenhet: midt i et bysentrum omringet av titusenvis av studenter.

KONKURRENT: Med fem saler og rundt 150.000 besøkende i året, er Sotra kino blitt en viktig konkurrent for Bergen kino. Foto: Ørjan Deisz (arkiv)

Kinobilletten koster det den koster – og jeg kan se at administrasjon består av økonomikyndige folk. Da har de nok fått med seg hvordan «MoviePass» har preget den amerikanske kinoindustrien det siste året. Konseptet er at man betaler én enkelt sum i måneden og får muligheten til å se én film på kino hver dag. En slags «Netflix for kinofilm», om du vil.

Det kan godt være at «MoviePass» imploderer, men jeg tror grunnideen er en interessant måte å fremme kinokultur på. Bergen kino bør regne seg frem til en abonnementstjeneste hvor både kinoen – som jo også tjener penger på kioskvarer – og kunden vinner.

Les også

Billettselskaper tjener millioner på konsertpublikum i Bergen

En annen mulighet angår Bergen Filmklubb. Årene der filmklubben og kinoen samarbeidet var noen av filmklubbens beste år. Etterpåklokt kan man si at ukentlige kinovisninger med kvalitetsfilm og muntlige introduksjoner også var til stor fordel for Bergen kino. Filmklubben trenger gode rammer for visningene, og kinoen bør bidra mer til «filmkultur» i byen og blant studenter.

Men Kvarteret, der Bergen Filmklubb er nå, har kinomaskiner som gjør det mulig å projisere film slik man gjorde i gamle dager. Bergen kino har på sin side heldigitalisert utstyrsparken sin. De siste årene har spesialvisninger fått en kraftig oppsving, og da spesielt den spektakulære 70mm-visningen. Dette gjelder ikke bare klassikere, men nye filmer som «Dunkirk» og «Mord på Orientekspressen».

GODE TIDER: Sommeren 2008 sørget filmsuksessen «Mamma Mia» for at mange, særlig kvinner, besøkte Bergen kino. Ti år seinere har ikke oppfølgeren «Mamma Mia! Here We Go Again!» skapt liknende interesse så langt. Foto: Helge Skodvin (arkiv)

Slike spennende arrangement har Bergen Kino ikke mulighet til når de kun kan vise filmer digitalt. Beslutningen ga mening i sin tid, den var nok økonomisk motivert, men den betegner «kjøpesenter-mentaliteten». Det kommer alltid til å være folk som prioriterer hjemmeunderholdning, fint vær eller fraværet av bompengeavgift.

Selv om mange aktører (og da spesielt Netflix) forteller oss at filmunderholdningen er i voldsom endring, er mange av kinoens utfordringer de samme som alltid: Det er digg å være hjemme, det er stress å komme seg på kino. Det er dyrt å se (middelmådig) film på kino.

Les også

De satser millioner på risikable kinofilmer

Bergen kino kan ikke glede alle, men kinoen er avhengig av å skape lojalitet hos unge voksne som ikke har rukket å flytte ut av byen. Denne gruppen gir trolig ikke umiddelbar profitt.

Men jeg lurer på hva kinoens ansatte får med seg under Bergen Internasjonale Filmfestival? Jeg ser i alle fall fulle saler på alternative filmer. Debatt, diskusjoner og «filmkultur». Festivalens publikum er ikke gjester som er blitt flydd inn. De er «bergensere» – i alle fall på lån – og et tegn på hvilket potensial en modig kinodrift har.