Psykologi er ikke kun for «de syke»

Psykologi er så mye mer enn slik det fremstilles i programmer som «Jeg mot meg».

NRK-PROGRAM: Åtte unge mennesker har gjennom egne videodagbøker dokumentert de psykiske utfordringene de står i i serien «Jeg mot meg». foto: nrk

  • Thea Gregersen
    Master i Psykologi.
Publisert:

I det siste har det dukket opp flere tv-programmer som omhandler unges psykiske helse. Det siste i rekken er NRKs «Jeg mot meg» som gir allmennheten økt innsikt i diagnoser flere unge sliter med i dag. Programmer som dette gir innsikt i psykologien som fag, og støtter opp rundt kollektive tanker om hva psykologi er.

Jeg er absolutt positiv til den økte åpenheten rundt psykiske helse, men mener at psykologi er mer enn slik det fremstilles i programmer som «Jeg mot meg» og «Sykt perfekt».

I høst tok flere til orde for at psykologi burde inn i skolens læreplan. Oppropet «Boken som mangler» rettet mot kunnskapsministeren ble underskrevet av seks relevante organisasjoner. Jeg kan forstå at det kan virke som at det i første rekke handler om å gi unge økt kunnskap om psykiske lidelser, og mot dette har det kommet god kritikk.

Thea Gregersen

I et intervju med UiB-avisen Katarsis, uttaler psykolog Peder Kjøs «Inntil jeg ser god empiri som tilsier noe annet, er jeg skeptisk til at formidling på klasseromsnivå skal ha særlig effekt på for eksempel spiseforstyrrelser» og «Slike forslag er i seg selv gode ideer med de beste intensjoner, men de blir like fullt brede, generelle tiltak rettet mot alle, mens det egentlig er et fåtall som har behov for dette». Jeg kan tenke meg at den øvrige befolkninger ser det på samme måte, og at dette er en av årsakene til at debatten ble satt litt til side. Men det som ikke trekkes frem, er at psykologi omfatter så mye mer enn lidelser og terapi. Psykologi er ikke kun «for de syke».

Frustrert psykologistudent:

Les også

«Takk for meg, psykologisk fakultet. Jeg håper vi slipper å møtes igjen.»

Psykologi er studiet av atferd og mentale prosesser, og handler like mye om hvorfor friske mennesker tenker og handler på den måten de gjør. Oppropet til kunnskapsministeren spesifiserer at psykologifaget vil kunne gi kunnskap om blant annet følelser, tanker, handlinger, holdninger, sosiale prosesser og identitet.

Jeg forstår at det kan være vanskelig å se nytteverdien av psykologi som fag dersom man ikke allerede innehar kunnskap om hva psykologien omfatter. Jeg vil derfor trekke frem et eksempel på en teori som ville vært nyttige spesifikt for barn og unges skolegang, som man typisk ikke er klar over uten høyere utdannelse innenfor psykologi. Det er mange begreper jeg har lært i psykologistudiet mitt som jeg skulle ønske jeg var klar over gjennom min skolegang.

«Lært hjelpesløshet» er for eksempel en tilstand man er i når man forventer at resultatet av ens handlinger er ukontrollerbare. Lært hjelpesløshet kommer av tidligere erfaringer med å ikke lykkes, noe de fleste av oss opplever i løpet av skolegangen. Det er brukt for å beskrive personer som i læringssituasjoner er passive og helt uten tro på at de selv kan gjøre noe for å lykkes.

For å illustrere: Tine får en dårlig karakter i matematikk i 8.klasse. Om Tine lett forklarer hendelser med indre årsaker vil hun tenke «Jeg er dårlig i matematikk fordi jeg ikke har høy nok intelligens». Siden intelligens er stabilt vil dette bety at hun aldri kan få en bedre karakter i matematikk. Dersom Tine utvikler lært hjelpesløshet vil hun alltid stå fast ved denne forklaringen, også når hun lykkes. Får hun plutselig en god karakter på en matteprøve vil hun tenke at årsaken til dette var flaks, fremfor egne evner.

Han mener vi vet for lite om hva som skjer i landets terapi:

Mennesker som har utviklet lært hjelpesløshet vil også ofte benytte seg av selvbeskyttende strategier. De konstruerer hindre som gjør det enda vanskeligere å lykkes, for senere å skylde på disse når resultatene uteblir. En bedre strategi vil være å forklare suksess med egne evner og anstrengelse, og nederlag til oppgavens vanskelighetsgrad og feil strategi. Om man da oppnår et dårlig resultat kan man vende seg til det som faktisk kan gjøres noe med, nemlig strategien.

Det meste kan forbedres med gode strategier og rett innstilling. Kanskje man må lese mer, eller finne en ny måte å øve på! Det er faktisk mulig å hjelpe seg selv og andre ut av lært hjelpesløshet. Ved å lære om dette på skolen vil kanskje elevene kjenne seg igjen i det som blir fortalt, og oppsøke råd for å endre sitt attribusjonsmønster.

Dette er kun ett eksempel på relevante psykologiske teorier som ville vært nyttige i skolen. Programmer som «Hvem bryr seg» (TV2) og «Typisk deg» (TVNorge) viser at psykologi kan være lett tilgjengelig for allmennheten og omhandler nettopp problemstillinger skolen kunne inkludert i undervisningen. Jeg tror fullt og helt psykologi ville vært både spennende og nyttig i skolegangen.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg