I skatteparadisene foregår det både lovlige og ulovlige ting. Det ulovlige dreier seg om å skjule midler fra kriminell virksomhet eller å unndra skatt, mens det lovlige handler om skatteplanlegging og enklere operasjonalisering av virksomheter.

Mathilde Fasting

Likevel, begge deler vekker raseri, harme og moralsk indignasjon. Det man reagerer på, kan oppsummeres i to forhold:

  • Hemmelighold. Alle har visst at skatteparadiser eksisterer, men hvem som har midler og selskaper der, har ikke vært offentlig — til tross for mer åpenhet de senere årene gjennom informasjonsutvekslingsavtaler. Når det nå viser seg at alt fra velkjente, korrupte statsledere til fotballhelter, politikere og et knippe norske bankkunder er blant dem som har registrert selskaper i skatteparadiser, blir folk sinte.
  • Urettferdigheten i at det går an å flytte midler til steder der man ikke betaler skatt, nemlig til skatteparadiser (det ligger i navnet), med den konsekvensen at man ikke betaler (selskaps) skatt der virksomheten drives.

En velfungerende markedsøkonomi hviler på noen helt avgjørende premisser: Tillit, avtale— og eiendomsrett, transparens og informasjon og konkurranse. Særlig viktig er det institusjonelle elementet, det at lovene er gode, og at domstoler og rettssystem fungerer. Demokrati og frihet er nært forbundet med markedsøkonomi.

UiB-forsker Kristine Sævold:

Et helt grunnleggende premiss er ytringsfrihet. Derfor er det symptomatisk når man bare dager etter avsløringene får vite at Kina gjør alt landet kan for å fjerne alle artikler om Panama Papers på nettet. Hvem skal da kritisere og debattere dette i Kina, og hvordan skal den vanlige kineser få vite noe om det som også kan inkludere egne borgere?

Åpenhet, diskusjon, informasjon og transparens bidrar til at dårlige reguleringer, umoral og andre negative forhold har mye større sjanse for å bli kritisert i et demokratisk samfunn. Man må leve med risikoen for å bli avslørt, dersom man driver med aktiviteter som enten juridisk eller moralsk ikke aksepteres eller fordømmes.

Det neste er sammenblanding av roller. I et liberalt demokrati er en av forutsetningene at ulike roller er adskilt, at det er god maktspredning. Det er mekanismen for å unngå korrupsjon.

NHH-forsker Tina Søreide:

Men for å snu det rundt: Panama Papers er «offentligheten» og kritisk journalistikk på sitt aller beste. Selv om dokumentene avdekker skyggesider ved den moderne markedsøkonomien, viser avsløringene at kritikk, avsløringer og åpen debatt er nødvendig for at markedsøkonomien skal fungere. Kritikken er det beste middelet til forbedring og endring. Hvem vil synes at det er morsomt å gjøre avtaler med panamafirmaet Mossack Fonseca nå? Ryktene går om at Panama som navn allerede fjernes fra sosiale medier for at man ikke skal bli assosiert med saken.

Men dette er bare krusninger. Skal dette virkelig få fart på informasjonsutveksling og åpenhet, er det viktig at Panama Papers får konsekvenser, ikke bare for dem som begår lovbrudd, men også for dem som utformer lover og avtaler. Internasjonal handel og finans er globalisert. Skatteparadiser er det professor Ole Gjems Onstad skriver i Aftenposten: Lovlig bruk av et dårlig regelverk. Han forklarer hva som er de konkrete hindringene, og viser til hvordan eksempelvis overskudd fordeles og fungerer mellom stater i USA og provinser i Canada.

BT-kommentator Eirin Eikefjord:

På hvilke premisser skal internasjonal handel og finans reguleres? USA og EU forhandler nå om en omfattende handels— og investeringsavtale kalt TTIP, og det handler ikke kun om handel. En god TTIP-avtale vil kunne være et svært viktig verktøy for å fremme transparens og åpenhet. Det er et sted å starte. De viktigste verktøyene er internasjonale skatteavtaler og internasjonalt samarbeid, samt kontinuerlig arbeid med å avsløre ulovligheter og kritisere selskaper man mener driver skatteplanlegging altfor langt.

Så lenge det ikke er transparens og åpenhet, kan fristelsene bli store. For selskaper eller andre som ønsker å tøye grensene, vil det alltid være mulig å finne en anledning. Men er lovene gode, blir det vanskeligere.

I et liberalt samfunn er det lov å være umoralsk, men det er fremdeles umoralsk å være umoralsk. Det handler om lover og regler, men også om tillit og moralske vurderinger når man velger å registrere selskaper i skatteparadiser. Skatteplanlegging er ikke ulovlig, men kan bli oppfattet som umoralsk, fordi man forventer at alle borgere bidrar med noe i de samfunnene de opererer i.

Les også: