Vi måtte vende ham ryggen

Du tror at morskjærligheten er uten bunn. Det er den ikke.

Publisert:

TABU: De største tabuene gjelder vårt indre private liv. Som å vende ryggen til ditt eget barn, skriver innsenderen. Foto: EIRIK BREKKE

Debattinnlegg

Mor til overgrepsdømt mann

Dette er tredjeplassen i vår skrivekonkurranse «Historier fra Bergen fengsel». Du kan lese begrunnelsen her.

Han ble født i kjærlighet. Født til kjærlighet. Han kom tidlig i grålysningen en oktoberdag. Han er din førstefødte. Din lille prins.

Det er noe hellig over det nyfødte barnet. Han har foretatt en reise fra morens indre. Fra myk varm dvale ut til det store livet. Foreløpig ligger han og glipper med øynene, trygg i tett symbiose med mor. Vifter med de bitte små hendene. Du kjenner på urkraften i moderskapet. Beskyttelse.

Hør historien opplest her:

De små hender blir snart til tørre varme barnehender, som ligger tillitsfullt i dine. Nå foretar dere en reise sammen. Din hånd leder. Det er på dine stier han skal gå. Barnehage. Søndagsskole. Skole. Speider. Danseskole.

Når merker du at noe ikke er helt som det skal være? Er det noe som skurrer? Er det noen sider du ikke kan se? Han er din førstefødte. Du har ikke noe å sammenligne med.

Barndom går over i pubertet, og en gryende mistanke blir til svart visshet da du overrasker ham i det mest utenkelige. Med spinkel guttekropp finner du ham halvnaken i et kynisk pedofilt miljø, med voksne menn som allerede har et rykte.
Det blir kontakt med politiet. Det blir lange samtaler med sønnen. Han har bare deg oppe i dette. Du er alene med alt dette redselsfulle. Du vil beskytte. Advare.

Les også

Moren bak den sterke teksten: – Det er så tabubelagt. Mange orker ikke å fortelle, derfor ville jeg fortelle min historie.

«De mørke kilder», slik beskriver Johan Borgen landssvikeren Wilfred Sagen i sin trilogi Lillelord. Om det å være et dobbeltmenneske. Om det å ha mørke sider. De mørke sidene andre ikke ser.

Han blir eldre, og du observerer mer og mer at han tar sine valg ut fra de mørke kildene.

Du sitter i rettssal 4C i Bergen tingrett. Du vet at du kan la værE å være til stede. Du vet at du må være til stede. Han er ikke alene på tiltalebenken. Sammen med ham sitter også mannen fra tenåringstiden, mannen du ville beskytte ham mot. Mannen som har gitt deg angst og bekymring over mange år. Tiltalen inneholder mange punkter. Ulike grove overgrep mot små barn. Voldtekter. Gjentatte ganger, utført med en ubeskrivelig kynisme. Utført i din sønns hjem. I stuen hans. På badet hans. Ødelagte menneskeliv ligger og driver i et blodrødt kjølvann. Nå vet du at Helvete ikke er en bibelsk skremselspropaganda. Helvete er de brune veggene inne i rettssal 4C.

Uken går mot slutten. Det legges ned påstand om straff. Alt som kan være uvirkelig og forferdelig skjer i dette rommet. Faren og søsteren får time på Legevakten. Livskrisehjelpen. Selv velger du å gå ut i solen. Sitte på en benk på Torgallmenningen. Se på de andre menneskene. Som lever i lyset. Vi er omgitt av regler, normer og jus. Alt dette regulerer livene våre. Det har inngripen i all vår livsførsel, selv inne i vår mest private sfære. De største tabuene gjelder vårt indre private liv. Som å vende ryggen til ditt eget barn. Som på toppen av en lang dom også har fått en alvorlig skade. Det er ikke mange du kan fortelle det til. Du har tatt et valg. Et valg med konsekvenser.

Du kan se dine fire barnebarn i øynene. Du kan holde deres små hender i dine.

Sorgen er havet. En kan drukne i det. Du har valgt å leve på land. Noen ganger står du ved bredden. Kjenner bølgene som slår mot stranden slå over deg. Når deg med en eneste lang bølge som griper tak i hele deg. Bølgen er gråten. Tårene fyller sorgens hav. Det kan være et musikkstykke du hører. Det kan være et bilde i et gammelt fotoalbum. Det kan være en julaftens formiddag.

Så står du atter tørrskodd. På land.

Du tror at morskjærligheten er uten bunn. Det er den ikke.

Teksten er skrevet av moren til en overgrepsdømt mann. Hun har valgt å ta avstand fra sønnen.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg