Mennesker er mer verdt

Det er de mest utsatte som taper når skillet mellom mennesker og dyr blir uklart.

Publisert: Publisert:

STERKE FØLELSER: Avlivingen av svanen «Havnesjefen» har skapt sterkt engasjement. Foto: Bård Bøe

Debattinnlegg

Erik Lunde
Forfatter av boken «Uønsket. Mennesket i sorteringens tid» og sitter i bystyret for KrF i Oslo

Ifølge NTB har ordføreren i Os kommune sett seg nødt til å politianmelde drapstrusler mot kommunestyret etter at den aggressive svanen «Havnesjefen» ble avlivet. De grove truslene kommer fra hele landet, og er fremsatt i sosiale medier og over telefon og SMS.

Reaksjonene minner om dem som kom i forbindelse med saken om hunden Tønes i 2014, som ble skutt av en sauebonde på Jæren. Bonden mente hunden, som løp fritt i et område med båndtvang, utgjorde en fare for sauene hans. «Drapet» skapte et voldsomt engasjement. Over 1000 mennesker møtte frem til en minnemarkering for hunden. Det kokte på sosiale medier. Det gikk så langt at avisene måtte stenge kommentarfeltene på grunn av drapstrusler. Mange antydet at bonden heller burde blitt skutt.

Å behandle dyr med respekt, gjennom sterke dyrerettigheter og økt dyrevelferd, burde være et mål for ethvert sivilisert samfunn. «Vi kan måle menneskets hjerte på hvordan det behandler dyrene», sa for eksempel Immanuel Kant. Den store tyske tenkeren, som gjerne kalles «menneskeverdets filosof» mente at den som var ondskapsfull mot dyrene også ville være hard mot mennesker. Mishandling av dyr utfordrer humaniteten vår.

Likevel har mennesket en annen status. I så å si alle alle sosiale, kulturelle og religiøse systemer har mennesket blitt betraktet som et vesen med en helt spesiell verdi. Ikke desto mindre protesterer stadig flere når det snakkes om at mennesket har en iboende verdighet og et spesielt menneskeverd. Noen mener det er uttrykk for menneskelig hovmod at vi tillegger oss selv større verdi enn andre levende organismer. De viser til at mennesket i biologisk forstand er ett dyr blant mange og finner ingen grunn til at arten Homo sapiens skal ha en forrang foran andre medlemmer av dyreriket.

Les også

Havnesjefens brød og sirkus

En av de mest høyrøstede kritikerne av ideen om et spesielt menneskeverd, er den australske moralfilosofen Peter Singer. Ifølge Singer er det ingenting spesielt ved å være menneske. Et «medlemskap» i arten Homo sapiens gir oss ikke spesielle rettigheter, slik som rett til liv. I boken «Animal Liberation» (1975), som har blitt et manifest for deler av den grønne bevegelsen, hevder moralfilosofen at ideen om menneskets særstatus er et utslag av ubegrunnet «spesiesisme». «Spesiesismen» er like uakseptabel og intellektuelt uredelig som rasisme og sexisme, mener Singer, som siterer den britiske filosofen Jeremy Bentham: «Spørsmålet er ikke ‘Resonnerer de?’ eller ‘Snakker de?’, men ‘Lider de?’»

Det er med andre ord ikke artstilhørigheten som er det avgjørende for hvem som skal få ivaretatt sine interesser, men evnen til å lide og kjenne nytelse. En slik tankegang åpner for å prioritere interessene til dyr som kjenner smerte og opplever nytelse foran interessene til mennesker som permanent eller midlertidig er ute av stand til å kjenne smerte og oppleve nytelse i like stor grad.

Singer er likevel ingen obskur stemme i debatten. I Norge har Peter Singer flere disipler. En av dem, universitetsstipendiaten Aksel Braanen Sterri, skrev i 2016 en artikkel i Dagbladet som gjenga Singers argumentasjon. I «Rasisme, sexisme og artsisme» ber Braanen Sterri om at «tilhengerne av menneskeverd» må forklare «hva det er ved oss mennesker som gir oss et krav på særlig vern».

I boken «Hvem er villest i landet her?» (2013) tar flere norske akademikere til orde for at «den grunnleggende spesiesismen må opphøre». En av bidragsyterne, Guri Larsen, professor ved Universitetet i Oslo, skriver at «humanisme så vel som rasisme [er] basert på samme hierarkisering, enten det er mellom ulike arter eller mellom folkeslag. På samme måte som forestillingen om ulike rasers under- og overlegenhet legitimerte rasisme, legitimerer altså hierarkiseringen av arter menneskesjåvinisme eller spesiesisme».

En annen av skribentene i boka, professor Ragnhild Sollund, ved institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo, sa dette til NRK i forbindelse med «Havnesjefen»-saken: «Dette er eit tydeleg eksempel på at menneske alltid set seg sjølv fremst (…) I staden for å anerkjenne at dyr har like stor rett til å vere her som oss, kanskje endå større, så drep vi dei.»

Les også

«Havnesjefen» burde vært avlivet for lengst

Både de folkelige reaksjonene på avlivingene av «Havnesjefen» og Tønes og den mer filosofiske offensiven for å viske ut forskjellen mellom mennesker og dyr vitner om at et viktig moralsk kompass er i ferd med å svekkes. Jeg tilhører dem som mener det er positivt at dyrs rettigheter styrkes og dyrevelferden forbedres. Likevel mener jeg det er avgjørende at vi holder fast ved at mennesket har noen rettigheter ingen andre levende vesener har. Når den humane prioritet ikke lenger er noen selvfølge, vil før eller siden menneskers verdi og rettigheter svekkes. I boken «Uønsket. Mennesket i sorteringens tid» argumenterer jeg for at et uklart skille mellom menneskers og dyrs verdi først og fremst vil svekke menneskeverdet til «uønskede» i samfunnet - de menneskene som allerede har lav status, de som er fremmede for oss, de vi har fordommer mot og stereotype oppfatninger av.

Denne påstanden kan både underbygges anekdotisk og vitenskapelig: Klassekampen-journalist Mimir Kristjánsson har fortalt at han fikk mailboksen full av sinte e-poster da han skrev om Tønes-saken i 2014. Noen av dem skrev rett ut at de heller ville ha reddet en katt eller en hund enn en tigger ut av et brennende hus. Forskning fra USA viser at 40 prosent, hvis de må velge, heller vil redde kjæledyret sitt fra å bli kjørt over en buss enn et menneske de ikke kjenner. Først når mennesket foran bussen er en venn eller et familiemedlem, går andelen som heller vil redde dyret drastisk ned.

Det er naturlig og bra for oss å empati med dyr. Ingenting er galt med å sørge når en hund eller katt dør, eller å ha omsorg for dyrene omkring oss. Vi må likevel holde fast ved at et menneske er mer verdt enn et dyr. For det er de mest utsatte som taper når dette skillet blir uklart.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg