Hvordan skal innbyggere og ansatte få det bedre når midlene blir knappere?

Mer omsorg for pengene betyr at vi må endre på ting.

MER FOR MINDRE: Skatteinntektene vil ikke øke like mye som behovet for tjenester. Hvis kommunen skal opprettholde eller forbedre dagens kvalitet på pleie- og omsorgstjenestene, må pengene utnyttes bedre, skriver helsebyråden. ILLUSTRASJONSFOTO: SCANPIX

Vigdis Anita Gåskjenn
Byråd for helse og omsorg (KrF)

På samme måte som politikerne på Stortinget må forholde seg til at vi blir færre til å bære økte pensjonskostnader og økte utgifter til helsetjenester, mens oljepengebruken må dempes, må kommunepolitikerne ta inn over seg det samme bildet.

I nesten ett år har jeg vært byråd for helse og omsorg i denne fantastiske byen. Jeg har møtt engasjerte mennesker som brenner for gode helse- og omsorgstjenester, og jeg er overbevist om at vi i Bergen kommune også skal levere gode tjenester i fremtiden.

For å klare det, må vi omstille, utvikle og endre. Ikke for endringens skyld, men til det beste for byens innbyggere. Våre fremste oppgaver er å ivareta dem som trenger fellesskapet mest. Heldigvis ligger det også gode muligheter i ny teknologi og nye måter å jobbe på. Vi har et ansvar for å ta i bruk teknologi og tjenester som virker, og vi skal gi tillit til de ansatte. De skal få bruke sin faglighet og sitt engasjement fullt ut til beste for innbyggerne.

Les også

Fem områder av livet som endres av kunstig intelligens

Skatteinntektene som finansierer tjenestene som kommunen gir, vil ikke øke like mye som behovet for tjenester. I tillegg stilles det stadig høyere krav til kvalitet på tjenestene. Hvis kommunen skal opprettholde eller forbedre dagens kvalitet på pleie- og omsorgstjenestene krever det derfor en bedre utnyttelse av pengene som er tilgjengelig. Alternativt må vi redusere tjenester.

Derfor er Smart omsorg virkelig smart omsorg. Programmet ble etablert i 2015 for å være kommunens motor for klok og fremtidsrettet omstilling innen helse- og omsorgstjenestene. Mer omsorg for pengene og tjenester til flere brukere innebærer endringer og tydelig prioritering.

Omstilling i kommunens helsetjenester er mer enn velferdsteknologi. Det handler om å forenkle, forbedre og effektivisere kommunens helsetilbud gjennom bedre organisering, bedre kommunikasjon og god bruk av digitale verktøy. La meg konkretisere:

Før måtte ansatte i hjemmetjenesten bære på tunge nøkkelknipper og i tillegg kjøre til og fra basen for å hente og levere nøkler. Nå åpner de dørene digitalt ved hjelp av mobiltelefonen. Før måtte vi ved en nødssituasjon bruke verdifull tid på å få tak i nøkler. Nå holder det med en kode på mobilen. Det nye systemet er tryggere, raskere og billigere. Et annet eksempel er SMS-varsling ved time på helsestasjon. Før brukte vi dyrebare ressurser på manglende oppmøte. Nå er antall avtaler som ikke blir gjennomført redusert med en tredel.

Et annet Smart omsorg-prosjekt er «Sammen om riktig hjemsted» i barnevernet. Prosjektet bidrar til at færre barn plasseres i institusjon. Vi rekrutterer heller fosterhjem i barnets øvrige familie eller nettverk der dette er til det beste for barnet. Etter at prosjektet ble innført, er antall barn som bor i institusjon vesentlig redusert. Det er bedre for barnet og billigere for kommunen. Slik kunne jeg fortsatt. Noen av prosjektene er små og enkle, andre er større prosjekter som krever mer.

Et område der vi nå er i gang, er tjenestene til utviklingshemmede. Her pågår blant annet et prosjekt som arbeider for bedre samhandling mellom bofellesskap og dagsenter. Mange beboere ved bofellesskapene jobber på et dagsenter, og prosjektet kartlegger hvor personalet fra bofellesskapene kan følge brukerne til dagsenteret. Dette er mange bofellesskap allerede godt i gang med, og flere er på vei. Slikt omstillingsarbeid for god ressursbruk er nødvendig og viktig.

Tjenester til utviklingshemmede er en stor og viktig tjeneste i kommunen, med en budsjettramme på over 1,1 milliarder kroner. Et annet prosjekt er det såkalte «turnusprosjektet», som innebærer gjennomgang av turnuser ved bofellesskap. Målet er å skjerme tiden de ansatte har sammen med beboerne. Allerede i 2015, under det forrige H/Frp-byrådet, ble det lagt inn krav om effektivisering i 2017 med 20 millioner kroner. Dette byrådet har valgt å beholde kravene om effektivisering, men pengene vi sparer har vi valgt å bruke innenfor samme tjenesteområdet slik at vi nå kan gi tjenester til flere som før sto uten tilbud. I tillegg har vi lagt til friske midler for å gjennomføre nye, målrettede satsinger for gruppen.

Vi arbeider for å fjerne dagsenterkøen innen to år. Vi bygger ett bofellesskap i året de neste ti årene. Vi styrker avlastningstilbudet til familier med barn med store pleiebehov. Dette er tøffe prioriteringer, men jeg mener det er vårt ansvar å arbeide for best mulig bruk av ressursene og gode tjenester til flest mulig.

Les også

Fremtiden er digital, også for legene

God omstilling forutsetter tydelige mål og godt samarbeid. De gode ideene kan komme fra mange. Ansatte, brukere, pårørende og personer med ulik kompetanse og perspektiv kan utfordre hverandre. Slikt blir det innovasjon av, og her blir vi stadig bedre i Bergen kommune.

Samtidig vet vi at i noen deler av kommunen fungerer dette bedre enn i andre. Men når vi virkelig får det til å fungere, gjennom god, tillitsbasert dialog, kan vi oppnå bedre tjenester for brukerne og en bedre arbeidshverdag for de ansatte. Dette til tross for at midlene blir knappere på noen områder.

Allerede nå har omstillingsarbeidet ført til at flere får et tilbud. Det være seg dagsenterplass, avlastning eller bistand i eget hjem. Omstillinger og endringer betyr også læring og muligheter. Og alt er lettere om vi er i forkant enn på etterskudd. Dette er ansvarlig, offensiv og fremtidsrettet politikk. Både dagens og fremtidens brukere skal få gode tjenester i Bergen.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg