Ikke flytt grensen for selvbestemt abort

Å vurdere abort er vanskelig for alle. En utvidelse av grensen for selvbestemt abort gjør det ikke lettere for kvinnene.

I 2014 var det kamp for å bevare dagens abortlov. Nå ønsker flere partier å utvide grensen for selvbestemt abort. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen (arkiv)

  • Jenny Austrheim Hellerud
    Lege
Publisert Publisert
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Ap gikk nylig inn for å utvide dagens ordning med selvbestemt abort frem til uke 18. Flere andre partier på venstresiden ønsker også det samme. Rødt og SV går enda lenger og ønsker å utvide grensen helt frem til uke 22.

Begrunnelsene er blant annet at kvinner bør få bestemme over egen kropp og at de bør slippe å møte opp i en abortnemnd. Jeg er selv kvinne og ønsker absolutt å bestemme over egen kropp, men etter å ha hørt denne nyheten ble jeg sittende med noen spørsmål.

Gjør denne endringen i loven det bedre for kvinner? Trenger vi en slik utvidelse?

Å vurdere abort er et vanskelig valg for alle. Et valg som ikke blir lettere etter uke 12, skriver Jenny Austrheim Hellerud. Hun er lege med spesialisering i ortopedi. Foto: Privat

Ifølge abortregisteret utføres åtte av ti aborter før uke ni. Ni av ti utføres medikamentelt. 2019 og 2020 var år med historisk lave aborttall, antall saker til nemnd var også synkende. Langtidsvirkende prevensjon, som p-stav og spiral, er et viktig virkemiddel til dette.

Dette ser jeg på som en gledelig nyhet! Om man er ihuga abortmotstander eller forkjemper, så er vel de aller fleste enige i at det beste er å unngå uønskede graviditeter. Å vurdere abort er et vanskelig valg for alle. Et valg som ikke blir lettere etter uke 12.

Etter uke 12 kan det være nødvendig med kirurgisk abort i tillegg til medisinsk, noe som medfører et inngrep som kan være både psykisk og fysisk belastende.

Les også

Morten Myksvoll: «Det blir ikkje amerikanske aborttilstandar av at kvinnene får bestemme meir sjølve»

Ved medisinsk abort må kvinnen føde et relativt stort foster (rundt 16 cm langt og rundt 100 gram i uke 17), som i noen tilfeller fremdeles kan være i live. Jeg vet at det er mange tungtveiende årsaker til at kvinner søker om abort i nemnd, og jeg er overbevist om at det ikke er lett for noen.

Opplevelsen av å måtte gjennomgå en abort i uke 18 må være utrolig belastende, uansett om man har møtt i nemnd eller ikke. Mange kvinner opplever at de ikke har fått nok informasjon om hva de skulle gjennomgå på forhånd, og helsepersonell opplever det belastende å skulle håndtere det døende fosteret.

Kan en endring av sammensetningen av abortnemndene (som nå består av to leger) føre til et mer likeverdig møte for kvinnen? Et møte hvor hun mottar informasjon og veiledning? Da kan det i så fall være et alternativ til å fjerne nemnden.

Les også

Mener fri abort frem til uke 18 er en unaturlig grense

«Stopp, det er min kropp!» Slagordet er brukt i abortkampen landet over. Men når er det mer enn kvinnens kropp det handler om? Når er det ikke bare hennes egen kropp hun bestemmer over, men en annens?

Rødt vil utvide selvbestemt abort frem til uke 22. Samtidig kan et foster reddes fra uke 22–23 eller når det er over 500 gram. Når starter fosteret å få en egenverdi? Dagens grense for selvbestemt abort er i uke 12.

Om det er fordi man mener livet starter da, vet jeg ikke. Fra uke 12 er i alle fall alle organer ferdig dannet og etter dette skal fosteret kun vokse. De fleste spontanaborter skjer innen uke 12.

Dagens abortlov ble vedtatt i 1975 etter hard debatt. Her fra en demonstrasjon på Torgallmenningen. Foto: BERGENS TIDENDE (arkiv)

Hvis man først skal sette en grense for selvbestemt abort, bør det være så sent at kvinnen rekker å finne ut at hun er gravid. Samtidig bør det være så tidlig som mulig for kvinnens del, slik at hun ikke har for stor tilknytning til fosteret.

En kan kjenne liv så tidlig som i uke 16, og på rutineultralyden i uke 17–19 kan man se barnet suge på tommel, vinke, sparke og snu seg. Hvis man vil utvide grensen for selvbestemt abort, hvorfor er det akkurat uke 18? Hva er forskjellen fra uke 20, eller uke 22 som Rødt går inn for?

I delstaten New York ble det i januar 2019 innført selvbestemt abort helt frem til fødselen i enkelte tilfeller. Flere stater har etter dette innført det samme. Er det fremdeles kvinnens egen kropp som kvinnen selv kan bestemme fritt over? Har fosteret ingen rettigheter så lenge det er i mors mage?

Slik jeg ser det, er dagens grense med selvbestemt abort frem til uke 12 fornuftig. Nå har kvinnen mulighet til fri abort før uke 12, og for de spesielle tilfellene frem til uke 18. De fleste partiene som ønsker å utvide grensen for selvbestemt abort, ønsker å sette inn et tilbud om psykologisk støtte i denne nye perioden. Dessverre har det gang på gang vist seg at politiske partier innfører nye ordninger uten å følge etter med pengene. Det blir det ikke god psykologhjelp av.

Ved å bevare dagens abortgrense og heller endre nemndenes funksjon og sammensetning, vil kvinnen være sikret veiledning ved å bruke midlene som allerede er satt av til nemndene. Kanskje dette vil gjøre kvinnens situasjon lettere og samtidig bevare en viss grad av vern for fosteret som snart er levedyktig?

Tenk dere godt om, politikere, før dere går inn for å flytte grenser!

Publisert
  1. Abort
  2. Kropp
  3. Prevensjon
  4. Rettigheter

Les mer om dette temaet

  1. «Snart kan abort­nemndene vere historie. Endeleg.»

  2. Vil ha selvbestemt abort til det ikke lenger er mulig å ta abort

  3. Kraftige reaksjoner på SVs abortvedtak

  4. Erna Solberg åpner for å diskutere abortnemndene

  5. «Det blir ikkje amerikanske tilstandar av at kvinnene får bestemme meir sjølve»

  6. Ap-landsmøtet: Forslag om avvikling av abortnemnder

BT anbefaler

– Vi kan ikke gå fra kamp til kamp og si at vi leverte en hederlig innsats

Det butter voldsomt imot for Brann om dagen. 1–10 i målforskjell og null poeng er fasit etter sesongens tre første…

LES SAKEN