Stormflo kan bli vanlig

Oversvømmelser og stormflo kan fort være noe vi må bli vant til.

Publisert:

STORM OG FLO: Det vi ser nå er bare begynnelsen, skriver innsenderne. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen

Debattinnlegg

Jan Even Øie Nilsen, Nansensenteret og Bjerknessenteret, Bergen. Oda Roaldsdotter Ravndal, Kartverket, Sjødivisjonen, Stavanger. Kristian Breili, Kartverket, Geodesidivisjonen, Hønefoss

Stormfloen vi opplevde i Bergen forrige torsdag, kan allerede om få tiår være en årlig hendelse dersom vi fortsetter som i dag. Beregninger basert på eksisterende stormflostatistikk og gjeldende framskrivinger av havnivået, tilsier at det som i dag er en 200 års flo, i framtiden kan bli en ettårsflo. Uten at stormaktiviteten behøver å øke.

Stormflo skyldes været, altså lavt lufttrykk og vind som stuver opp vann mot land. Dersom stormflo sammenfaller med springflo, kan vannstanden bli svært høy. Springflo oppstår når tyngdekreftene fra måne og sol virker sammen, enten ved fullmåne eller nymåne. Den totale høyden ved flo sjø var på torsdag morgen nesten like mye fra værets virkning som tidevannet (54 cm fra været og 73 cm tidevann).

Siden havnivået stiger jevnt og trutt, vil alle variasjoner i vannstanden i framtiden nå et høyere nivå. Vanlig springflo i Vågen rekker i dag 61 cm. over middelvann mens stormflonivåer som statistisk sett inntreffer en gang i året rekker 108 cm opp. Enda høyere opp, 129 cm, rekker stormflo som inntreffer med 20 års mellomrom. Det var omtrent dette nivået vi fikk på torsdag.

Les også

Været? Det er opp til deg

Når havnivået stiger, vil disse nivåene endre seg i forhold til kaikanter og bygninger. Mest sannsynlig vil havnivået i Bergen være 50 cm høyere mot slutten av dette århundret enn i dag. Dette betyr at de nevnte årlige 108 cm vil rekke 158 cm, altså høyere enn det vi i dag kaller 200 års-stormflo. I løpet av de nærmeste tiår kan vi altså regne med å oppleve hyppigere og større oversvømmelser. Det vi ser nå er bare begynnelsen.

Hvorfor stiger så havet? Økende mengder drivhusgasser i atmosfæren fører til at stadig mer solvarme blir fanget i jordsystemet. Både atmosfæren og havet blir varmere, og is smelter. Når havet blir varmere, utvider det seg. Og når is på land smelter, renner nytt vann ut i havet. På mange måter overvåker havnivået jordens generelle tilstand. Havnivået er jordens termometer, og det stiger stadig raskere.

Her hjemme er vi velsignet med landheving. Langs Norskekysten varierer den fra 1 til 5 mm/år og reduserer havstigningen betydelig der landhevingen er størst. Oslo-området og Midtnorge har rask landheving, mens vi på Vestlandet er blant de som ikke får så mye hjelp av landhevingen. Her merker vi allerede at havet stiger på grunn av klimaendringene. Observert stigning de siste 20 år er mer enn 2 mm/år på Vestlandet.

Les også

Frode Grytten: Gi meg ei skur. Gi meg to.

De endringene i høyde på stormfloer og hyppighet i oversvømmelser som vi har skrevet om her, skyldes kun pågående klimatisk havnivåstigning. Vi har ikke tatt høyde for kraftigere og hyppigere stormer. Det er mye som tyder på at også stormer kan bli hyppigere og sterkere i det fremtidige, men ingen beregninger har så langt vært i stand til å fortelle hva dette vil bety for havnivået regionalt, for eksempel på Vestlandet.

Denne ukens stormflo opplevdes dramatisk flere steder. Hvor vanlig dette blir, avhenger av hvor mye havnivået vil stige. Og vi kan faktisk velge; reduserte klimagassutslipp gir mindre havnivåstigning enn dersom utslippene fortsetter å øke som i dag.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg