Kvinner må bli hørt og sett

Vi mister tilknytningen til kvinner vi ikke har et ansikt på.

PASSER IKKE INN: Det er vanskelig å se hvilken plass nikab kan ha i det norske samfunnet, skriver Maha Kamran. Privat/Faksimile NRK debatten

Maha Kamran
Masterstudent i psykologi, UiB

I store deler av psykologien er et av det viktigste for utvikling og relasjonsbygging ansikt-til-ansikt kontakt.

Som mennesker tolker vi ansikter stadig vekk for å føle tillit og imøtekommenhet, oppsøke kontakt eller tilegne oss en forståelse for situasjoner og årsakssammenhenger. En nylig studie på tolkning av følelser bekrefter at det er mye vanskeligere å tolke positive ansiktsuttrykk når nedre halvdel av ansiktet ikke synes.

Det er derfor vanskelig å se hvilken plass nikab kan ha i det norske samfunnet. Hvis man skal akseptere den kulturelle praksisen som går på å skjule ansiktet, er det også vanskelig å se hvordan en åpen og imøtekommende dialog skal skapes.

Etter at Islamsk Råd Norge (IRN) ansatte Leyla Hasic, var det mange som ville kritisere motstanderne for å operere som moralpoliti fordi de mente noe om hva en kvinne burde gå kledd i. Muslimer som protesterte kjente seg ikke igjen i at nikab skulle ha en plass deres religiøse dagligliv. Dermed blir det provoserende at IRN skulle velge å støtte koblingen mellom noe mange betegner som et kulturelt og undertrykkende plagg, med deres religion.

Det er selvsagt at man bør være fri til å velge å gå kledd i det man ønsker, uavhengig av kjønn. Likevel er reaksjonene overfor en religiøs organisasjons første kvinnelige ansatte forståelig, når plagget tross alt er kommunikasjonsbegrensende og middelaldersk.

Det som skaper god integrering for multikulturalistiske samfunn, er at de ulike kulturene forenes i en felles sosial struktur. For at mennesker med ulik bakgrunn skal føle at deres interesser ivaretas, må det vises hvor godt samfunnet klarer å tilpasse seg den etniske befolkningens forespørsler og behov. For at samfunnet skal kunne ivareta kvinners behov, er det blant annet en forutsetning at de blir hørt og sett.

De naturlige kulturelle forskjellene som gjør Norge mangfoldig kan til slutt skape kulturkrasj og fremmedfiendtlige holdninger. I et likestilt samfunn er det derfor viktig å erkjenne at kvinner må aksepteres på tross av ulikheter, men også forstå at vi mister tilknytningen til kvinner vi ikke har et ansikt på.

I denne tidsalderen vet vi at det finnes andre måter å kommunisere på enn å bruke ansiktet. Men det er likevel sånn at samhandling som foregår ansikt-til-ansikt er den viktigste sosiale ferdigheten vi har i møte med andre mennesker.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg