Vi fortjener tydeligere politikere

Den perfekte nyttårspresangen til Hordalands ungdom vil være en oppklaring om hvordan deres utdanningsfremtid kommer til å se ut.

Publisert Publisert

EN TRØKK: Det er selvsagt en reell trøkk å skjønne at man plutselig ikke får velge fritt hvor man skal gå på skole de neste tre årene, skriver Tord Magnus Dyrkorn i Elevorganisasjonen.

Debattinnlegg

  • Tord Magnus Dyrkorn
    Tillitsvalgt i Elevorganisasjonen i Hordaland
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

De siste månedene har det vært heftige og opphetede diskusjoner om en eventuell ny inntaksordning ved de videregående skolene i Hordaland. Ordningen vil begrense elevenes valgfrihet ved inntak til videregående opplæring. Saken er foreløpig tenkt til behandling i fylkestinget høsten 2016. Ungdomspolitikere fra både høyre— og venstresiden, og elever selv, har vært i mediene med meninger om forslaget.

KrF:

Les også

Høgresidas «frie skuleval» fungerer først og fremst for dei sterkaste elevane

Jeg kjenner personer fra mange ulike instanser som enten har rost, refset eller stilt seg uforstående til saken. Men jeg savner en ordentlig oppklaring fra posisjonspolitikerne. Når både opposisjon, lærere, elever og til og med foreldre, gang på gang med god grunn har refset eller stilt seg uforstående til forslaget, er det vanskelig å forstå hvorfor posisjonen ennå ikke har kommet med en form for oppklaring.

Ordningen med fritt skolevalg , altså karakterbasert opptak, ble tatt i bruk i Hordaland i 2004 med borgerlig flertall. Det er pussig at man nå vil gå bort fra denne ordningen, som har fungert godt i over ti år. For en gjennomsnittlig ungdomsskoleelev er det selvsagt en reell trøkk å skjønne at man plutselig ikke får velge fritt hvor man skal gå videre på skole i sine neste tre år, når dette har vært den mest selvfølgelige praksis frem til nå.

Rektor:

Les også

Fritt skolevalg betyr ikke frihet

Det er et mål i seg selv at flest mulig elever får gå på den skolen de helst vil. Det sier sitt når 93 prosent av alle elever kom inn på førstevalget sitt i år med nåværende ordning. Hvordan man skal kunne nå en høyere andel enn det, eller i hele tatt kunne opprettholde en slik andel med en ordning som setter elevenes valgfrihet på spill, er for meg fjernt.

Politikerne burde forstå at dette krever en oppklaring, både grundigere om hvorfor og hvordan dette eventuelt skal gjennomføres. Ungdomsskoleelever i dag er absolutt ikke uopplyste. Det er allerede nå irritasjon og bekymring hos niende— og åttendeklassinger som ikke aner om det er like stor vits i å jobbe hardt gjennom ungdomsskolen hvis det ikke sikrer dem å komme inn på drømmeskolen.

BT mener:

Les også

«Gi elevene frihet»

Selv om Unge Høyre og flere andre har gått i strupen på forslaget, er det ikke selvsagt at dagens ordning er den aller beste heller. Mange har tatt til orde for at man bør undersøke mulighetene for «en gylden middelvei», og noen enkeltpolitikere (som regel ungdomspolitikere) er tydelige på at det er akkurat dette den nye ordningen innebærer. Dette forsterker bare at den perfekte nyttårspresangen til Hordalands oppvakte ungdom vil være en oppklaring fra høyere hold i posisjonspartiene om hvordan deres utdanningsfremtid kommer til å se ut.

Ved enhver inntaksordning bør det legges størst vekt på elevenes valgfrihet, og at dette legger noe av det viktigste grunnlaget for hvordan skolehverdagen til den enkelte elev blir. Spørsmålet om hvor Hordalands ungdom — og fremtidige arbeidskraft - skal få utvikle seg videre faglig, kreativt og sosialt, bør i hovedsak bero på ønske, dedikasjon og vilje, og minst mulig på foreldrenes adresse. Foreløpig har politikerne bak forslaget vært mer utydelige, og i noen tilfeller flertydige, overfor elevene og foreldrene enn det som burde vært akseptabelt. Det er tross alt i saker som denne det kreves tydelige politikere.

Publisert

Sakene flest leser nå

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg