Den store skammen

Mange kvinner går ikke til legen for å snakke om alkoholproblemene sine. Terskelen for å be om hjelp er nesten uoverstigelig.

Publisert: Publisert:

UBEHAGELIG: Få posisjoner er mer skambelagt enn å være rusavhengig kvinne. «Er du syk» er kommentarer mange tidligere rusavhengige kvinner blir møtt med når de forsøker å få kontroll over alkoholinntaket sitt, skriver Kari Lossius. Foto: Scanpix

Debattinnlegg

Kari Lossius
Fagdirektør, Bergensklinikken

Min mormor drakk to små glass med akevitt hver julaften. Jeg kan huske at hun ble hektisk rød i kinnene, salig i blikket og foreslo at vi skulle synge drikkeviser i stedet for julesanger når vi gikk rundt juletreet. Hun tålte lite alkohol, de resterende 364 dagene av året drakk hun vann til middagen, og når venninnegjengen møttes, drakk de kaffe og broderte duker til årets julebasar.

Kari Lossius Foto: Jan M. Lillebø

Min mor drakk to glass akevitt på julaften uten at det endret henne på noen som helst måte. Enkelte lørdagskvelder kunne hun drikke et eller to glass vin sammen med min far, og når venninnegjengen hennes hadde klubb den siste torsdagskvelden i måneden, ble det servert eksotisk mat med vin til og sherry til desserten.Eg har ikkje ytra meg rundt alkoholspørsmål, men no klarer eg ikkje å halde meg:

Les også

Eg kjem til å hjernevaske ungane

Jeg drikker akevitt julaften, vin til maten sammen med min mann, venner og venninner, og er ofte på konferanser eller seminarer hvor det serveres vin eller øl til maten.

Mens min mormor hadde 364 dager uten alkohol, har jeg nesten ingen alkoholfrie soner igjen.

Farris er helt ok hvis du er gravid, ammer eller du har en gyldig grunn til å kjøre bil. Men har du deltatt på julebordet uten disse gyldige grunnene og bedt om noe alkoholfritt eller eplemost? «Er du syk, er det noe i veien med deg, har du tenkt å være edru i hele kveld» er kommentarer mange tidligere rusavhengige kvinner blir møtt med når de forsøker å få kontroll over alkoholinntaket sitt. Mange sier at noe av det vanskeligste med å ikke drikke er å måtte forsvare valget sitt overfor andre.

Hun vet at alkoholen skader barnet i magen, men hvorfor klarer ikek den gravide kvinnen å slutte å drikke:

Les også

Et ruspolitisk kinderegg

Det har skjedd store endringer i kvinners alkoholvaner de siste 30— 40 årene. Det er få land som har så få avholdende kvinner som Norge, nesten alle drikker alkohol, og kanskje er ikke det så merkelig. Norske kvinner er selvstendige, har god utdannelse, tjener egne penger og deltar i et yrkesaktivt liv på lik linje med menn. Mens alkohol tidligere var knyttet til en mannskultur, er dagens kvinner og menn deltakere på de samme sosiale arenaene der alkohol er en del av det sosiale limet.

Kvinner drikker fremdeles betydelige mindre enn menn, men konsumet er stigende, særlig blant eldre kvinner og kvinner med høyere utdannelse. Selv om de aller fleste håndterer alkohol på en forsvarlig måte, viser forskning at det er en klar sammenheng mellom et totalkonsum og antall problemdrikkere. Øker konsumet, så øker antallet kvinner med alkoholproblemer.

Kvinner tåler alkohol dårligere enn menn, vi forbrenner alkohol saktere. Hvis kvinner og menn drikker samme mengde alkohol, blir hun mye mer beruset enn han. Å dele likt rødvinsflasken med en mann er ingen god idé. Lik glede eller skade krever at han drikker to tredeler og hun en tredel.

Drikker mye:

Kvinnerollen har en beskyttende effekt mot å utvikle alvorlig ruslidelser. Det er mindre aksept for støyende berusede kvinner, og de aller fleste kutter ut eller reduserer kraftig konsumet sitt når de blir gravide eller har små barn. Men kvinnerollen har også en motsatt effekt — den virker utstøtende overfor kvinner som har utviklet en alkoholavhengighet. Få posisjoner er mer skambelagt enn å være rusavhengig kvinne, og terskelen for å be om hjelp oppleves for mange som nesten uoverstigelig. Mens menn lettere erkjenner at de har et rusproblem definere kvinner oftere et begynnende rusproblem som en psykisk lidelse. Mange kvinner går derfor ikke til legen for å snakke om sine alkoholproblemer, men om angsten og søvnproblemene, og mange går ut av legekontoret med resepter mot uro og vonde tanker. Dette er medisiner som over tid gir avhengighet og i verste fall forverrer en allerede krevende livssituasjon.

Kvinnerettet rusbehandling har i lang tid stått på den helsepolitiske agendaen. I stortingsmeldingen fra 1992 ble det fremhevet at kvinner med ruslidelser måtte få bedre tilrettelagt behandling. Kloke tanker, men de er ennå ikke blitt materialisert i form av konkrete tiltak. I Norge er det i dag bare et fåtalls institusjoner som tilbyr kvinner kvinnespesifikk behandling i egne avdelinger.

I 2016 trer nye nasjonale retningslinjer for rusbehandling i kraft. Retningslinjene tar opp tråden fra Stortingsmeldingen i 1992 og anbefaler at det tas hensyn til kjønn i utformingen av behandlingsløp eller planer. Dette er lovende, institusjoner som ønsker å bli betraktet som seriøse og faglig oppdaterte vil måtte følge disse retningslinjene. Med flere gode kvinnetilbud vil kunne redusere terskelen til å søke hjelp og sikre at kvinner og deres familie får hjelp i tide. Og mens vi venter på flere og bedre tilbud for kvinner, kan vi gjøre det litt lettere for hun som på neste julebord eller kick-off-samlingen ber om Farris eller eplemost, bare si: «Vær så god og er hjertelig velkommen på festen.«

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg