Jeg er nå blitt 28 år, og min oppvekst blir mer og mer fjern. Jeg har blitt veldig klar over at det som skjer i barndommen, former deg som voksen. Og de autoritære personene som er i livet ditt som barn, gjør noe med deg som voksen.

Rutiner for meg er kanskje det viktigste jeg har som voksen. Det er det mest grunnleggende jeg har for å få en god dag, uke eller år. At jeg spiser når jeg skal, at jeg sover når jeg er trøtt, og at jeg ikke har for høyt inntak av alkohol. Om noe av dette faller bort, så blir jeg syk, rett og slett. Men det gjelder alle mennesker, ikke bare oss med ADHD.

Les også:

Vi har det travelt og glemmer grunnleggende behov som mat og søvn. Men for et menneske med ADHD er det livsviktig og ta hensyn til den psykiske helsen.

Jeg må passe på at jeg har en genuin interesse for det jeg skal jobbe med, og at jeg bruker tiden min på det jeg trives med. Jeg har i løpet av mitt 28 årige liv hatt 28 jobber, og slik skal det ikke være. Men om jeg tar en jobb jeg ikke ønsker, så klarer jeg ikke å fullføre 100 prosent.

Jeg må være påpasselig med at de som er rundt meg er ærlig med meg, samtidig som de vet hvordan min ADHD fungerer i hverdagen. Jeg har lært at en kjæreste må være en jeg stoler på, og som jeg kan fortelle alt til, ellers skjærer det seg.

Å fortelle mennesker rundt meg at jeg har diagnosen er veldig viktig, slik at jeg også får et vindu til å fortelle hvordan jeg fungerer som menneske. «Uten forståelse, ingen aksept». Det er alfa omega for å kunne være seg selv, og trives med det.

Jeg går ikke på medisin lenger, og det er fordi jeg trenger energien jeg ble født med. Jeg er i et yrke hvor jeg trenger energi, humør og pågangsmot. Og når jeg tenker på ADHD i voksen alder, så er det nettopp det jeg tenker på.

Se også:

Energi til å få jobben gjort, humør til arbeidsglede, og pågangsmot til å sette meg nye mål i jobben jeg gjør.

Når mennesker spør meg hvordan jeg har kommet dit jeg er, så svarer jeg utelukkende ADHD. Ikke at den styrer meg, men at den er en pådriver til å klare de målene jeg har satt meg.

Jeg er født med en gudegave, nemlig at jeg kan snu det negative om til positivt, og dette gjør jeg i de fleste sammenhenger. Jeg har blitt veldig klar over at om man holder seg positiv, så blir nesten alt mulig å løse, og det er jo hva mange med ADHD sliter med.

Les bloggen her.

Med ADHD er det viktig å ha en hobby man kan bruke tid på i mørke perioder, både som barn og voksen. Å kunne rive seg løs fra negative situasjoner, og kunne bruke tiden på noe positivt, er mye viktigere enn medisin eller leger.

Det er så viktig å finne noe man er god til, for dominoeffekten kan forandre et helt liv. Jeg hadde dansen, og det er jeg veldig glad for. Den gjør at jeg, i voksen alder, kan bruke den som medisin og terapi, og det har reddet meg i mange situasjoner.

Finn ut hva du er god til, og du kommer til å bli verdensmester.