Tyskerjenter i gapestokk

BT bør ikke bruke bilder av tyskerjenter.

DEPORTERT: Tusenvis av norske tyskerjenter ble fratatt sitt statsborgerskap og deportert til Tyskland i fangetransportene med tyske soldater. Norske myndigheter tok ikke ansvar for barna deres. De ble regnet som tyske. FOTO: Scanpix Foto: Scanpix

  • Thorleif Blatt
    Leder for Krigsbarnforbundet Lebensborn
Publisert:

I artikkelen «Fordømt» i BT Magasinet 30. januar, blir det gjengitt et stort antall bilder som viser «tyskerjenter» i Bergentatt hos politifotografen i 1945. Bildene er sladdet, men så dårlig at kvinnene er lett gjenkjennelige.

Slik jeg har forstått det, er bildene utlevert fra Statsarkivet i Bergen. Det finner jeg noe underlig at Statsarkivet tillater når vi vet at mange av kvinnene sikkert også var registrert i Lebensbornarkivet, et arkiv som befinner seg i Riksarkivet, og har en klausul på 100 års beskyttelse.

Vi har ikke hatt et ordentlig oppgjør med denne delen av historien:

Les også

Lager dokumentar om tyskerjentene

Flere av disse kvinnene lever fremdeles, og har levd i over 70 år med merkelappen «tyskertøser». Kvinnene har kanskje holdt skjult for sin nærmeste sitt forhold til en tysk soldat under krigen, og har levd i skam og redsel for at noen skulle få vite om det.

Jeg er selv et resultat av et kjærlighetsforhold mellom en norsk kvinne og en tysk soldat. Min mor døde i fjor, 92 år gammel. Da hun var 90 år, tok hun endelig mot til seg, og fortalte meg om sitt forhold til min far. Hun avsluttet samtalen med å si at hennes forhold til min far hadde vært en stor belastning for henne gjennom hele livet. Kronisk angst og redsel for at hennes omgangskrets utenfor familien, skulle få vite noe om dette, medførte en stor, psykisk belastning og redusert livskvalitet. Jeg har opplevelser fra min oppvekst som har fulgt meg hele livet. Jeg ble gjemt vekk når det kom folk på besøk, ingen skulle vite noe.

Større risiko?

Les også

Hvorfor døde «tyskerbarna»?

Hennes mor er fra Isdalstø. Flere i slekten bor fremdeles i Bergensområdet. Jeg tenker med gru på hvordan min mor ville ha reagert om hennes bilde ble slått opp på forsiden i BT 70 år etter krigen. Heldigvis slipper hun å oppleve det.

Jeg kan ikke se at det er journalistisk interessant å vise frem disse bildene. Jeg har flere ganger sett tilsvarende «fotogallerier» av kriminelle når store saker omtales i avisene. Da er det i de fleste tilfeller helt svarte profilbilder som benyttes. Her settes kvinnene i gapestokken nok en gang. Dette burde BT unngått. En unnskyldning til de gjenlevende og deres familier er på sin plass.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg