Barns fantasilek må ikke forsvinne fra skolen

Gode intensjoner kan ødelegge lærelysten.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

«Det er gøy å leke, for da kjenner jeg det helt oppi hjernen, den gode følelsen ... For det er vi som tenker ut leken i hjernen.»

Slik opplevde syv år gamle Solbjørg leken i skolen, mens Signe fortalte dette: «Hvis jeg hadde en tryllestav, så ville jeg at alle ønskene mine skulle gå i oppfyllelse. Og så ville jeg, at når du leker at du kan fly, så kan du det. Vi tenkte ofte det i 1. klasse, at vi var enhjørninger som kunne fly. Det var en deilig lek».

Jeg snakket med Solbjørg og Signe, 19 andre barn og to lærere for snart 20 år siden, til en undersøkelse om lek i skolen, gjennomført høsten 2003.

I læreplanen den gang (L97) skulle det beste fra barnehage og skole gjennomsyre pedagogikken på småskoletrinnet. Lek skulle ha en sentral plass i all undervisning.

Mine informanter hadde gått cirka seks uker i 2. klasse da samtalene ble gjennomført. Den gang var 2. klasse det reelle bruddet med barnehagepedagogikken og leken i skolen. Det var først på 2. trinn at lesing, skriving og regning var et uttalt mål.

Barna skilte mellom lek og læring i skolen. Lek ble forbundet med mulighet til bevegelse, kommunikasjon, evnen til sosial handlingskompetanse og inkludering.

Hvorfor har jeg hentet frem en nesten 20 år gammel undersøkelse?

Jo, i midten av desember presenterte forsker Elisabeth Bjørnestad og kollegaer ved OsloMet en rapport som skal gi oss mer kunnskap om hvordan de yngste barna har hatt det på skolen etter L97.

Og den konkluderer med at den frie leken ikke har gode nok vilkår i dagens skole. Den leken som mine informanter beskrev som deilig og som kjentes helt oppi hjernen.

Mye har endret seg fra tidlig 2000-tall til dagens skole for førsteklassingene, ifølge Bjørnestads rapport. Elevene blir oppfordret til å leke mye ved skolestart. Slik har lek en sterk stilling i overgangen fra barnehage til skole.

Samtidig har fagene norsk og matematikk sterke fagposisjoner allerede fra første uke i første klasse. Det ligger en forventning om at førsteklassingene skal kunne lese enkelte tekster til jul. Hva elevene mener i denne saken, vites ikke.

Leken som Signe og Solbjørg løftet frem som meningsbærende og gøy, har hjerneforsker Per Brodal og lege Charlotte Lunde skrevet om i en fersk fagbok på feltet.

De argumenterer for at lek som springer ut fra barna selv, er grunnleggende betingelser for hjernens utvikling.

Synapser i hjernen forteller til kroppen at nå skjer det noe viktig som må huskes, som å lære å gå, snakke, lese, regne, erverve kunnskap om oss selv og verden – og bli god til å leke sammen.

Synapsene «fyrer» den gode opplevelsens signaler i form av dopamin og serotonin når barn leker meningsbærende sosiale fantasileker, som for eksempel å leke at man er enhjørninger som kan fly på skolen.

Forfatterne uttrykker bekymring for hvordan gode intensjoner kan ødelegge barns lærelyst – hvis kunnskap om lekens betydning blir nedprioritert.

Les også

Lærer: – Timeplanen til en seksåring er til å gråte av

I 2013 ble FNs barnekonvensjon revidert. Barneforskere og andre så det som helt nødvendig å utdype betydningen av barns frie lek.

Komiteen uttrykte bekymring for en tendens til økte utdanningskrav i form av mer formell læring i mange land. Dette er en mulig tendens i norsk skole i dag, ifølge Bjørnestads rapport.

Barns sosiale fantasilek – der det kreative, surrealistiske, humoren og muligheten til å le litt sammen, kanskje uten alltid å forstå hvorfor – må fremsnakkes i dagens skole.

Eller som Frank på syv år fortalte meg i 2003: «Å leke, det er liksom sånn å gjøre ting som kommer midt i blinken, og hvis vi ikke synes det er en god idé, så tenker vi bare videre».