Støre og Vedum har begge et vestlandsproblem

Vestlandet er den dårligst representerte landsdelen i regjeringen. Det er det mange som taper på.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Var det tilfeldig at en rekke viktige saker for Bergen og Vestlandet ble kuttet av en regjering der Vestlandet er grovt underrepresentert?

Arna-Stanghelle var ute av budsjettet, Ringeriksbanen utsatt, nytt bygg for Griegakademiet skrotet, samlokalisering av Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet stanset, og viktige kulturinstitusjoner manglet penger i statsbudsjettet.

Og var det tilfeldig at alt dette ble rettet opp i på Stortinget, der Hordalands-representantene Eigil Knutsen (Ap) og Audun Lysbakken (SV) satt med avgjørende roller?

Neppe.

Det betyr noe hvem som styrer.

Vestlandet er den klart mest underrepresenterte landsdelen i dagens regjering. Tallene avslører også noe annet urovekkende: Vestlandet er alltid underrepresentert når Arbeiderpartiet styrer.

Initiativ Vest har kartlagt den geografiske fordelingen i samtlige regjeringer mellom 1990 og i dag – fra Syse til Støre. I et nytt notat har vi målt landsdelers andel av statsråder i regjeringen opp mot andel av befolkningen.

Oslo? Konsekvent overrepresentert. Som om ikke hovedstaden har nok innflytelse ved å være hjemstedet til samtlige departement og de fleste direktorater og det meste annet av hovedkontor. Det er alltid flere statsråder fra Oslo enn folketallet skulle tilsi.

Vestlandet går opp og ned som et flagg på flaggstang avhengig av hvem som styrer. Underrepresentert i Ap-regjeringer, overrepresentert i borgerlige regjeringer. Motsatt er det for Nord-Norge og til en viss grad Trøndelag, som ofte får god uttelling når statsministeren er fra Arbeiderpartiet.

Nå er de 1,4 millioner innbyggerne i vestlandsfylkene Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal representert med to statsråder: Marte Mjøs Persen (Ap) og Kjersti Toppe (Sp), begge fra Bergen.

Les også

Eirin Eikefjord om budsjettforliket: «Auduns testamente»

Både Støre og Vedum har et vestlandsproblem. Trenden er for tydelig til å avfeies som tilfeldigheter.

Til en viss grad korrelerer de med valgoppslutning; Ap gjorde blant sine dårligste valg i Rogaland, Hordaland og Møre og Romsdal. Enda mer henger de trolig sammen med maktbalanse internt i partiene.

For eksempel har Trøndelag alltid stått sterkt i Ap. Og maktbalansen i Senterpartiet flyttet seg særlig etter at Liv Signe Navarasete gikk av som leder i 2014, vekk fra fjordlandskap og over til flatere strøk.

For partiene er konsekvensen færre sentrale politikere fra en viktig landsdel og dårligere valgresultater her. For vestlendingene er konsekvensen at vi får mindre innflytelse.

I en ideell verden har det ikke noe å si; alle jobber for hele landet, uansett hvilken valgkrets de kommer fra.

Men lokal kjennskap er viktig. Når regjeringen diskuterer saker og lager statsbudsjett, kan en statsråd gi beskjed om at et forslag som ligger på bordet vil skape ramaskrik i deres hjemfylke.

Det har betydning at lokalpolitikere, næringsliv og journalistene i lokalavisen har tilgang på noen i den innerste sirkel.

De som har kjørt i valgkampen på svingete, rasutsatte veier i novemberregnet, tar med seg en egen erfaring inn i rommet.

Les også

Med en regjering fra øst må vi rope høyere fra vest

Nå slår regjeringens nasjonale nedgang inn lokalt. I BTs siste lokale måling ligger Ap med 15,4 an til å gjøre sitt dårligste fylkestingsvalg noensinne i Vestland. Senterpartiet blir mer enn halvert siden sist valg, og lander på 7,5.

Jeg tror ikke det hjelper at næringsminister Jan Christian Vestre skriver en kronikk i BT med tittelen «Arbeiderpartiet + Vestlandet = sant». Uten kjente profiler som forstår Vestlandet, uten politikk som løser utfordringene og griper mulighetene, vil regjeringspartiene slite over tid.

Det bør være et tankekors at etter at Arbeiderpartiet og Senterpartiet ved hver sine lokalvalg – henholdsvis 2015 og 2019 – feide over Vestlandet og inntok det meste av ordførerkontorer, så har de ikke noen å hente over fjellet.

Nei, jeg tror ikke en ekstra nynorskskrivende statsråd vil løse Støres problemer, regjeringen sliter over hele landet, men det kan neppe skade.

Denne underrepresentasjonen er også Vestlandets utfordring. Når to bergensere er alt vi har, og ingen statsråder kommer fra Møre og Romsdal eller Rogaland, øker behovet for å samarbeide langs kysten.

Det må ropes høyere og mer samstemt. Ikke for å sutre og klage, men for å bli forstått.

For selv om det ikke er mange vestlendinger i regjeringen, er det mange av oss i landet.

Mathias Fischer har tidligere jobbet i BT-redaksjonen.