Nå er vi blitt kjent med USA

Donald Trump har gitt verden innblikk i en mørk , men likevel reell side av amerikansk kultur.

DEMOKRATI: Trump tok ikke makten. Han ble valgt av velgere som aksepterer en politikk tuftet på rasisme, kvinnehat, nasjonalisme, aggresjon og hat, skriver Michael Alvarez. Scanpix

  • Michael Alvarez
    Førsteamanuensis ved Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen

Donald Trumps presidentskap har satt fyr på folks politiske følelser. Men la oss legge følelsene til side et øyeblikk og heller betrakte fenomenet Trump som demokrati i praksis. Trump personifiserer folkets vilje. Hvorvidt det Trump gjør er demokratisk, vil mange strides om. Men faktum er at han er demokratisk valgt, og at han følger opp sine demokratiske forpliktelser overfor velgerne.

For å forstå demokrati i praksis under Trump, bør vi se nærmere på noen av aspektene ved amerikanske politiske institusjoner og kultur.

I et demokratisk politisk system representerer partiene innbyggernes synspunkter i politiske saker. Partiene konkurrerer om regjeringsmakten. I et slikt system er det ikke ett parti som dominerer, men makten går på omgang.

Trump vant. Han har fått makten, og han har gitt maktposisjonene til sine likesinnede. Han har raskt gått i gang med å sette ut i live den politiske agendaen han så tydelig artikulerte i valgkampen. Det han nå gjør, var det som fikk ham valgt som president.

USAs demokrati i praksis.

Les også

Flertall støtter Trumps innreiseforbud

Men demokratier er ikke like. De institusjonelle strukturene varierer, og denne variasjonen har betydning. Det amerikanske systemet er delvis et flertallssystem. På den ene siden er presidentsystemet strukturert slik at Kongressen, domstolene og forvaltningen balanserer makten til presidenten. Derfor er systemet i mindre grad et flertallssytem enn det britiske parlamentariske systemet.

Men når presidentens parti kontrollerer både Representantenes hus og Senatet (slik tilfellet er nå), gjør det amerikanske systemet det langt enklere for presidenten å dominere politikken. Slik sett er det amerikanske systemet nærmere et flertallsdemokrati enn de fleste europeiske parlamentariske systemer og nesten alle presidentsystemer i Latin-Amerika.

Ennå vet vi ikke hvor effektivt Trump vil bruke makten sin til å skape ny politikk. Men den siste uken gir optimisme og forventninger blant Trumps tilhengere. Ingen amerikansk president i nyere tid har vist en slik energi, besluttsomhet og effektivitet i løpet av sin første uke i embetet.

Men Trump varmer bare opp. Omfanget av hans lovgivende makt gjennom «executive order» er begrenset. Trump har alle muligheter til å få gjennomført betydningsfulle lovendringer, gitt dominansen republikanerne har i Kongressen. Partiet har enn så lenge støttet opp om Trump.

Les også

Trump møter motbør fra sine egne

Er dette et problem? Vel, for Trumps motstandere er omleggingen av politikken å anse som bekymringsfull, og for flere også smertefull. Men dette betyr ikke at demokratiet er svekket. Mange av oss misliker det Trump gjør (noe av det kan også være ulovlig, men det vil trolig domstolene ta seg av), men Trumps intensjoner kom klart frem i kampanjen. Han ble valgt på basis av løftene som nå gjennomføres.

Dette er demokrati i praksis: «Folket» valgte Trump. Tilhengerne hans jublet da han vant. Det vi har sett de siste dagene, er at Trump etterlever sine forpliktelser overfor velgerne.

Trump blir demonisert, og det er mange gode grunner til det. Men han tok ikke makten. Han ble valgt av velgere som aksepterer (om ikke alltid åpent støtter) en politikk tuftet på rasisme, kvinnehat, nasjonalisme, nedverdigende holdninger til en rekke ulike minoriteter, aggresjon og hat. Dette er den gruvekkende sannheten. Trump har gitt verden innblikk i en mørk, men likevel reell side av amerikansk kultur.

Disse ubehagelige holdningene er vanlige blant hvite menn, særlig blant dem med lav utdanning, og som befinner seg i en økonomisk sårbar situasjon. De deler entusiastisk noen av Trumps usympatiske holdninger, men ble de ikke egentlig lurt? Trump ga uttrykk for at hans politikk var i tråd med arbeiderklassens interesser. Det er høyst diskutabelt.

Trumps økonomiske program domineres av politikk som vil omfordele oppover. Hans politikk vil styrke konsentrasjonen av rikdom på toppen. Flere av hans forslag vil styrke dagens maktkonsentrasjon basert på økonomi, rase og kjønn. Arbeidere, derimot, ble fortalt at fordelene ved slik elitefokusert politikk ville ha en dryppeffekt ned til folket.

Finanskrisen i 2007 og 2008 rokket ved tryggheten og den materielle velferden til store deler av den amerikanske befolkningen. Under slike omstendigheter søkes det etter en redningsmann som Trump («I’m really smart»).

Men ingen var ukjent med det åpne hatet mot minoritetene, kvinner og den rasismen Trump står for. Noen velgere holdt seg kanskje for nesen da de stemte på ham, nettopp på grunn av hans holdninger i slike saker. Toleransen for slike holdninger representerer dessverre den politiske kulturen i store deler av USA.

Les også

Obama støtter protestene mot Trumps innreiseforbud

La meg gjenta: Vi har lært USA bedre å kjenne etter dette valget. Vi har vært vitne til en glorifisering av støtende ytringer og hat mot undertrykte minoriteter. Trumps politiske mål har vært krystallklare. Han har forklart sine valgløfter i detalj. Den amerikanske befolkningen har lyttet, forstått, hyllet og omfavnet Trumps politiske pakke.

Vi har fått innsikt i det amerikanske folkets vilje. Vi har sett dem mobilisere og vinne over en populær sittende president. Vi skjelver fordi president Trump så trofast holder sine løfter og representerer dem som valgte ham.

I 1980 hadde rapperen Brother D følgende budskap: «How we gonna make the Black Nation rise? Agitate! Educate! Organize!»
Mens hatet hylles, ser vi også en motmakt reise seg. Folk går ut i gatene for å vise sin motstand mot Trumps utøvende ordre.

Hva kan konsekvensene bli i et politisk system som er konstruert nettopp for å minimere effekten av slike former for direkte mobilisering?

Tidligere har mobilisering av arbeidere, kvinner, afroamerikanere, studenter og andre har vært avgjørende for å beseire de elitistiske strukturene i det amerikanske politiske systemet. I etterkrigstiden har underklassen kunnet bruke domstolene til å utfordre maktstrukturer.

Trump har de siste dagene ikke fulgt normale prosedyrer med sine utøvende ordre. Igjen kan domstolene bli en arena der folket utfordrer makten. Men uansett hva utfallet blir: Det vi nå ser, er demokrati i praksis.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg