Solberg, du kan ta måteholdet tilbake

Denne debatten handler egentlig om verdier.

UENIG: Penger er ikke et insentiv for å forbli syk, men et hjelpemiddel for å bli frisk, skriver John Ivar Johansson. Eirik Brekke (arkiv)

Debattinnlegg

John Ivar Johansson
Spesialist i klinisk psykologi

I BT 23. oktober kommer Carl Cristian Grue Solberg med ytterligere argumentasjon for redusert sykelønn. Innlegget har en del interessante og tankevekkende argumenter. Én påstand er at penger er det sterkeste insentiv for å komme tilbake i jobb etter sykdom. Dette er bare en påstand og samsvarer ikke med mine erfaringer med samarbeid med flere tusen syke gjennom over 40 år. Der synes det viktigste insentiv å være det å bli frisk og få et normalt liv. Penger er altså ikke et insentiv for å forbli syk, men helt motsatt, et hjelpemiddel for å bli frisk.

Solberg viser til Sverige og Nederland, der det betales mindre sykelønn og sykefraværet er mye lavere enn i Norge. Dette, Solberg, heter korrelasjon, og må ikke forveksles med kausalitet. Hva skjuler seg bak tallene? Er det bare de rikeste syke som ser seg råd til å være sykemeldt? De mindre bemidlede syke, er de gått over i andre grupper som uføre eller sosialklienter eller annet? Solbergs statistikk forteller ikke noe om dette.

Les også

Les Solbergs innlegg: Derfor må sykelønnen reduseres

Og her er vi ved et viktig punkt. Solberg synes ensidig å være opptatt av statistikk, og kanskje er dette noe av det Lomsdalen sikter til når han sier at verden ser annerledes ut når en kommer ut av lesesalen.

Denne debatten handler egentlig om verdier. Uansett hvilket system og hvilke grenser en velger, så vil det skje feil. Disse feilene kan enten være type A-feil, som betyr at vi vil at alle verdige trengende skal få hjelp. Da vil det alltid være noen personer som får goder de ikke har krav på. Dette er den verdimodellen vi hittil har bygget vårt samfunn på, og også vårt rettssystem.

Solberg synes å velge modellen med type B-feil. Det innebærer at ingen som ikke har rettigheter skal få hjelp, og konsekvensen er at mange som faktisk hører til gruppen verdige trengende, ikke vil få den hjelpen de har rett på.

Det er disse to modellene som står mot hverandre i denne debatten. Jeg har mine standpunkt fordi gruppen sykemeldte for meg betyr enkeltmennesker, ansikter og skjebner. Solberg velger kanskje sitt ståsted fordi gruppen sykemeldte for ham i hovedsak er tall og statistikk.

Men jeg har også nå et forslag til løsning. Når Solberg og hans likesinnede er ferdig utdannet, kan de i to år være i halv stilling med halv lønn. Så kan de jobbe halv jobb, vederlagsfritt innenfor helse og omsorg. Da reduserer han samfunnets utgifter knyttet til sykdom. Og så kan han fremme en ny parole: Alle unge og friske må være villig til å ofre inntekt til samfunnets beste. Så ja, nettopp, Solberg, du kan ta måteholdet tilbake.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg