Da jeg fikk høre lønnen, trodde jeg det var en spøk

Hvilke andre håndverkere, med utdanning og ti års erfaring, ville ha godtatt slike betingelser?

Skredder Mona Holen må ta til takke med langt lavere lønn enn andre håndverkere, som rørleggere og elektrikere.
  • Mona Holen
    Nesttun, Bergen
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Du våkner en morgen og toalettet er tett. Det er krise! Du ringer et par rørleggere og finner en som kan skvise deg inn mellom et par andre kunder i løpet av dagen. De vet ikke helt når det blir, så du må holde deg hjemme. Dermed må du ta en fridag fra jobben, for toalettet må jo fikses.

Det går noen timer, rørleggeren kommer, og etter en liten halvtime er toalettet i orden, og tusenlappene har flakset av gårde. Det gjør vondt i lommeboken, du måtte jo også ha fri og tapte dermed arbeidsinntekt, men «sånn er det bare». Et fungerende toalett må man jo selvsagt ha.

Det tikker inn en SMS fra verkstedet: tid for service på bilen din. Du sukker, den tiden på året igjen, ja. Det er like overraskende hver eneste gang. Allerede før du har levert bilen fra deg, vet du at dette vil utgjøre en solid andel av bankkontoen din, for «sånn er det bare». Blir sluttsummen under 10.000 kroner, sitter du nesten igjen med følelsen av å ha vunnet i lotto.

Skattepengene har kommet, og du unner deg et par nye klesplagg. Den ene buksen sitter perfekt på deg, og du er strålende fornøyd, men dessverre er den altfor lang. Du tar den derfor med til en skredder for å få lagt den opp, men idet du får vite at det vil koste et par hundrelapper, måper du i ren forskrekkelse og føler at du blir utsatt for et ran.

Du har jo tross alt allerede betalt for buksen, så hvorfor i alle dager skal det koste deg så mye å «bare» få lagt den opp? Du tar buksen med deg og mumler noen sinte gloser på vei ut døren om hvor dyre disse skredderne er.

I løpet av de siste seks–syv årene har jeg søkt jobb som skredder/syerske hos to store, kjente aktører som har drevet bedrift i en hel livstid. Jeg fikk tilbud om begge jobbene.

På det første stedet skulle jeg få en lønn på 320.000 i en prøveperiode på seks måneder, og hvis jeg oppfylte forventningene, ville jeg ende på 350.000. Den andre jobben ville først gi meg 300.000, og jeg trodde nesten de tullet med meg. Senere høynet de til 320.000.

Når man er over 30 år, har relevant fagutdannelse i tillegg til erfaring, er dette rett og slett en hån. Ikke bare mot meg, men mot hele yrket. Hvor gikk det egentlig galt, og når ble det allment akseptert at en så viktig kulturarv som dette håndverksyrket faktisk er, knapt er verdt noe som helst?

Les også

Har du brukt «polakkarbeid» for å pusse opp hjemme? Denne boken forteller om hverdagen i et brutalt arbeidsliv.

Alle trenger jo klær. Hva gjør vi når det blir forbud mot fast fashion på grunn av de enorme miljøkonsekvensene, og vi ikke lenger kan fylle klesskapet med plagg som kastes etter én gangs bruk?

Faktum er nemlig at det er svært få som vil betale 3000–4000 kroner for et skreddersydd plagg som er bærekraftig og ment til å vare, mens de samtidig forventer tilsvarende pris for at en elektriker skal henge opp en lampe for dem.

Her trengs det en holdningsendring fra alle hold. Og for å sette en standard bør man kanskje starte med å lønne dem som har relevant fagutdanning på lik linje som andre håndverksyrker, samt akseptere at kvalitet koster, også i tekstilbransjen.

Vis meg gjerne en tømrer eller elektriker med ti års erfaring som takker ja til en årslønn som er rundt 200.000 under medianlønnen.

Publisert: