Vi vil skape et rom for det utskjemte ludder

Det er viktig å snakke om sexarbeidernes rettigheter og vilkår, på like fot med skuespillernes, resepsjonistenes og slakternes. Å låne sin kropp og situasjon til en tematikk er det kunstnere kan og skal.

VIKTIG Å SNAKKE OM: Å låne sin kropp og situasjon til en tematikk er det kunstnere kan og skal, skriver Eja Due.

TEATER BÆST
  • Eja Due, Sarah Sarina Rommedahl
    Performancekunstner og kunstnerisk leder. Produsent i Teater Bæst.

Anne Kalvig, professor i religionsvitenskap og medlem av kvinnegruppen Ottar, retter i Bergens Tidende 17. februar kritikk mot performanceforestillingen «LYST#2», som skal vises under Festspillene i Bergen. Kalvig mener at forestillingen fronter lovbrudd.

La oss være tydelige: Det er en klar forskjell på de menneskene som vi i Teater Bæst stiller skarpt på i «LYST#2», de som kaller seg selv sexarbeidere, og dem som rett og slett blir utsatt for grove forbrytelser. Med det siste mener vi menneskehandel og andre former for vold eller tvang i sammenheng med salg av sex eller seksuelle krenkelser av mindreårige.

Vi mener at disse kriminelle handlingene ikke kan kalles sexarbeid, men bør betegnes med sine rette navn, nemlig slaveri, tvang og overgrep. Dette er vold som var og er ulovlig, og det har ingenting med den kriminaliseringen på prostitusjonsområdet som ble gjennomført i Norge i 2009 å gjøre.

Les også

Anne Kalvig: Festspela i Bergen frontar lovbrot

Vår egen research på temaet bygger på analyser av mediefremstillinger, politiske uttalelser, samt dialog med sexarbeidere, sosial- og helseorganisasjoner og forskere på feltet, både i Danmark, Belgia, Nederland, Tyskland, Frankrike og Spania. Her har vi igjen og igjen støtt på en sammenblanding av den tydelige kriminaliteten og sexarbeid, og dette skaper en ugjennomsiktig og rotete felleskonstruksjon om salg av sex.

UN Women pekte på det samme problemet for flere år siden, i forbindelse med et notat om farene og den stigmatiseringen som følger med kriminalisering av sexarbeid. La Strada International sier det direkte; det hjelper ikke ofrene for tvang at myndighetene ikke kan skille mellom tvang og frivillighet.

Med forestillingen ønsker vi å løsne på trådene i denne sammenfiltrede fremstillingen og beskjeftige oss med den gruppe mennesker som definerer seg selv som sexarbeidere; altså voksne mennesker av alle kjønn som selv har valgt å selge seksuelle ytelser og som betrakter dette som en rett de har. Å bestemme over sin egen kropp, og hvordan man velger å bruke den til å tjene penger, er en grunnleggende menneskerett.

Les også

Les saken: Festspillene vil la publikum prøve seg som sexkunder

Ja, det vi jobber med er tabubelagt, men like fullt en menneskerett. Amnesty International mener at nettopp avkriminalisering av prostitusjonsområdet vil sikre sexarbeidernes menneskerettigheter og redusere skadene som kan forekomme ved sexarbeid, og gjorde det til sin offisielle politikk i 2015.

Og ja, vi bruker konsekvent ordet sexarbeider, ettersom det er det ordet de menneskene vi har intervjuet i forbindelse med vår research til forestillingen bruker om seg selv. Å avskrive et ord som et uttrykk fra en lobby når det er det ordet sexarbeiderne bruker om seg selv, er problematisk. Det er et ord som definerer det å selge seksuelle ytelser som et arbeid, og som gjør at sexarbeidernes identitet ikke gjennomsyres av den jobben vedkommende har.

Ordet tydeliggjør at de er langt mer enn det de gjør for å tjene penger, om det er å strippe, lage porno eller jobbe som eskorte. Det sidestiller individer som selger sex eller stripping med annet arbeid og kommer fra rettighetsbevegelsene på 70-tallet.

Uttrykket kan virke provoserende for mange, men det er ment som en viktig manifestasjon for en ellers marginalisert og stigmatisert gruppe i vårt samfunn. Det står i skrikende kontrast til definisjonen på prostitusjon, som er av eldre dato og historisk sett sterkt knyttet til registrering og tvangsmessige undersøkelser.

De fleste av forskerne, sosial- og helseorganisasjonene og sexselgere som vi har møtt i vår research nekter å bruke ordet prostitusjon. For dem er det gjennomsyret av undertrykkelse og maktanvendelse, og kan derfor betegnes som en måte å opprettholde og forsterke stigmatisering på.

Les også

Frode Bjerkestrand: Sexkjøpsforestillingen på Festspillene provoserer. Akkurat slik den skal.

FN mener også at nettopp det å betrakte sexarbeid som et arbeid er veien fremover, og fremholder at den beste måten å skape gode forhold for mennesker som selger sex er å skape bedre vilkår, ikke å kriminalisere. FN argumenterer for at vi skal gi sexarbeiderne selv mer innflytelse over sitt eget arbeidsliv, for å forebygge overgrep og helserisiko, og stiller seg sterkt kritisk til både den danske og den nordiske modellen.

Den nordiske modellen er nå anbefalingen fra EU, til tross for at både FN og Human Rights Watch har omtalt forbuds- og kriminaliseringstankegangen som kontraproduktiv hvis målet er å beskytte de involverte partene. I stedet kan den føre til eller forsterke sårbarheten overfor vold og press fra så vel private som statlige aktører.

Vi mener at det bør være plass til å nyansere debatten og lytte til de menneskene som debatten handler om. Det vi som kunstnere kan gjøre, er å være med på å skape et talerør for noen av de mange stemmene som forstummes og undertrykkes i denne debatten, nemlig sexarbeiderne selv.

Les også

Carte Blanche vil stoppe arbeidet med nye produksjoner

Vi mener det er viktig å snakke om sexarbeidernes rettigheter og vilkår, på like fot med skuespillernes, resepsjonistenes og slakternes. Derfor låner artist Eja Due sin kropp og sin situasjon til denne viktige tematikken. Det er det artister og kunstnere kan og skal, og det er den måten de bruker sin kropp på. De uttrykker egen og andres erfaringer i et rom med sitt publikum.

Hvis vi skal snakke om prostitusjon, blir vi nødt til å forstå de mange nyansene som gjemmer seg bak den normative forståelsen. Vi har skapt forestillingen «LYST#2» for å skape synlighet og konfrontere publikum med sin egen forhåndsforståelse, mediebildet og de moralske holdningene som handler om prostitusjon i brytningsfeltet mellom den offentlige konstruksjonen av «den prostituerte» og sexarbeiderens egen virkelighet.

Vi ønsker ikke å tvinge noen til å endre holdning, men mener at vi skylder problematikken at vi er åpne og lyttende. Slik håper vi å kunne skape litt mer plass og rom til det utskjemte, vanærede ludderet i vårt samfunn, og at vi kan være med på å bryte ned stigmatiserende fordommer og la diskusjonens mange sider komme frem. Det er det vi ser som en av kunstens viktigste oppgaver.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg