Hvorfor gutter skal vokse opp til å bli president, mens jentene skal lakke negler?

Den fine gutten min er bare tre år, og da ordene hans traff meg, kjente jeg på en glede i hjertet og en klump i magen.

SIGNALER: Gutte- og jenteleker, gutte- og jentefarger. Det er dette som møter min treåring hver dag. Små tegn på at gutter skal vokse opp til å bli president, mens jenter skal lakke negler og ha teselskap, skriver Silje Elisabeth Tveito fra Askøy. Shutterstock / NTB scanpix (illustrasjonsfoto)

Silje Elisabeth Tveito
Mor, Askøy

«Mamma, jeg var redd». Ordene hans traff meg med både glede og fortvilelse. Glede over at dette lille barnet mitt er så ærlig og modig at han forteller sin mor om denne følelsen han kjente på da han skulle fotograferes i barnehagen i dag, slik at jeg kan få lov til å være der for ham, trøste og støtte det kjæreste jeg har.

Den vonde følelsen i magen måtte jeg bruke litt lengre tid på å få tak i. Da jeg hadde fått kjenne litt etter var det følelsen av sorg som kom. En sorg over at han kanskje en dag slutter å fortelle om følelsene sine, fordi han er blitt «stor gutt».

Silje Elisabeth Tveito. PRIVAT

Når vil samfunnets kjønnsstereotypiske forventninger frarøve sønnen min sine følelser, sin ærlige og trygge måte å uttrykke seg på? Hans mulighet for trøst, hjelp og støtte?

Det er dette jeg trenger å skrive noen ord om i dag. Om kjønnsstereotypiske forventninger, om likestilling og forskjellsbehandling, om kjønn versus menneske.

Jeg elsker mine to barn over alt i denne verden. En gutt og en jente er jeg så heldig å få være mor til. For mine barn ønsker jeg – det samme. De samme mulighetene for å vokse opp til å være tilfredse og lykkelige. For mine barn er mine barn. De er ikke bare gutt og jente. De er ikke bare blått og rosa. Bil og dukke. Følelsesløs og overfølsom.

De er to små mennesker som jeg og min mann har skapt og som begge to fortjener det samme ut av livet. Det er ikke samfunnets jobb å fortelle mine to små barn hvem de er eller hvem det er akseptert at de skal være og bli. Dette er valg de selv skal ta, etter at de har fått de samme mulighetene til å finne ut av hva de liker, hva de er gode på og hvilke håp og drømmer de ønsker å jobbe mot.

Les også

– Hvorfor skal skolene vite hvilke kjønn barna våre har?

Det har i årevis vært jobbet for kvinners rettigheter, for likestilling. Feminismen har klare målsettinger i forhold til at menn og kvinner skal ha like rettigheter, muligheter og ansvar. Jeg lurer likevel ofte på om vi har glemt mannen på veien? Har mannen de samme rettighetene som kvinnen til å gråte? De samme rettighetene til å være redd, usikker, til å bli tatt vare på? Til å gråte av en film, gå i en rosa T-skjorte, til å si nei til de andre gutta når han ikke lenger synes det er greit?

Gutter som vokser opp i dagens samfunn må nemlig ha en fryktelig sterk ryggrad for å bære alt som skal lagres på innsiden, da det stilles forventninger av samfunnet til at det å være gutt er ensbetydende med å være tøff, skitten, like fotball og dinosaurer, slåss, aldri føle eller snakke om følelser, alltid være den store og sterke og løse konflikter med knyttnevene.

For du skjønner, det er dette som møter min treåring hver dag. Gutte- og jenteleker. Gutte- og jentefarger. Insinuasjoner i små tekster på leker, i bøker, annonser, om at gutter skal vokse opp til å bli president, mens jenter skal lakke negler og ha teselskap.

Les også

Ikke kødd med selvtilliten til datteren min. «Han løper som en jente». Jaha. Hva pokker betyr det?

Det har nylig vært oppe i mediene at dagens gutter i tenårene tårner på selvmordsstatistikken. De har det så vanskelig at de velger siste utvei som eneste utvei. Hvilke tiltak det snakkes om å plastre med? Jo, mannlige forbilder, slik at de får en anledning til å prate om følelsene sine. Hva hjelper det om den voksne er mann eller kvinne hvis ingen har lært gutten å uttrykke seg? Hvis han aldri lærte at det var greit å føle og å ha det vondt. At det er tegn på styrke og ikke svakhet å be om hjelp.

Hvorfor ler dere av gutten deres, før dere spør om han virkelig ønsker seg en jenteleke, før dere til slutt nekter han, hvis han er modig nok til å snakke dere imot? Hvem er du til å begrense barnet ditt på denne måten?

Lær ham respekt og å uttrykke seg. Du er helten hans. Vis han følelsene dine og behandle han med respekt når han kommer til deg med sine. Lær din datter å stole på seg selv, til å stå opp for det hun tror på med all den selvrespekt og trygghet det krever. Fortell henne hver dag hvor verdifull hun er og at hun er god nok. Fortell begge barna dine at de er gode nok. Gi de trygghet og støtte til å alltid ta sine egne valg.

Les også

Facebook-protest mot «jente-Lego»

Livet handler ikke om å innfri andres forventninger – det handler om å være god nok som man er. Vær så snill, ikke så denne skammen i barnet ditt.

Og til dere foreldre der ute som står frem som gode, trygge forbilder, som trosser samfunnets kjønnsinndeling og gir barna respekt og muligheter til å finne og være seg selv – all ære til dere! Det er en så viktig jobb dere gjør.

Jeg har bare vært mor i tre år, men har alt rukket å føle på et hav av følelser. Mine barn fortjener å vokse opp i en verden hvor de kan være mennesker som blir verdsatt for sine særegne kvaliteter og egenskaper.

Kjære butikkjeder, ikke begrens barna våre til blått og rosa, prinsesser og voldelige superhelter.

Kjære samfunn, ikke ha forventninger til hvordan et menneske skal oppføre seg, kle seg, reagere, håndtere, basert på hvilket kjønn de ble tildelt. La oss se individualiteten i hverandre, la oss lære av og utfylle hverandre i våre ulike egenskaper og interesser.

Kjære ministere, ikke plastre såret og vend ryggen til. La oss se kjernen av problemet og gjøre noe med den.

Kjære foreldre, tør å bli den første. Tør å gi barna dine alle muligheter, tør å la dem få utforske, bryte ut av grensene som er satt, for å bli de menneskene de er ment å bli.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg