Vi kan ikke fortsette som nå

Våre barnebarn vil oppleve mer ekstremvær med sterkere stormer, mer nedbør og flom i noen områder og tørke og branner i andre.

Publisert Publisert

SLIK BLIR DET: Vi kan ikke la en global oppvarming på tre grader eller mer bli et alternativ, skriver innsenderen. Bildet er fra Sædalen i Bergen under flommen i slutten av september. Foto: Eirik Brekke

Debattinnlegg

  • Gunnar Kvåle
    Professor emeritus UiB, styremedlem i Besteforeldrenes klimaaksjon
  1. Leserne mener

FNs klimapanel har nylig fortalt oss at hvis vi ikke raskt endrer kurs, får vi en global oppvarming på mer enn tre grader. Hvis vi lar det skje, vil verden i 2100 ikke være til å kjenne igjen.

Noen av våre barnebarn vil oppleve mer ekstremvær med sterkere stormer, mer nedbør og flom i noen områder og tørke og branner i andre. Varmen vil gjøre det ulevelig i en del folkerike områder. Vi må regne med store strømmer av flyktninger og større risiko for konflikter og krig. Livet blir utrygt og vanskelig for millioner og mennesker, også i vår del av verden.

Politikere er ofte skyteskiver for manglende handling. Med god grunn. Norge er ett av få land som ikke har oppnådd nedgang i utslippene siden 1990. Det materielle forbruket vårt øker kraftig. Vi flyr ti ganger mer innenriks enn en gjennomsnittlig europeer, og klimaskadelig kjøttforbruk øker. Hvis alle skulle levd som nordmenn, ville vi trenge to-tre jordkloder.

Den kjente, britiske klimaforskeren Kevin Anderson er en av mange som har pekt på at for å oppnå raske kutt i klimagassutslipp, må det satses sterkt på å redusere fossilbasert overforbruk. Parallelt er systemendringer for det han kaller en Marshallplan for planeten nødvendig.

Les også

Hele handlevognen min var en klimabombe

Om vi reduserer våre klimagassutslipp til gjennomsnittet i EU, vil norske utslipp gå ned med 20 prosent. Alle må bidra, men vi som forbruker mest, har størst ansvar. De ti prosent rikeste i verden står for halvparten av alle utslipp. Hvis disse hadde redusert sine utslipp til EU-gjennomsnittet, ville globale utslipp gått ned med rundt en tredjedel.

Våre ledere har ansvar for å gjennomføre nødvendige systemendringer og strukturelle tiltak. De er viktige rollemodeller for atferd og har som enkeltmennesker større muligheter enn andre til å endre systemet, enten det er på arbeidsplassen, i sosial sammenheng eller politisk.

Hvis alle ledere som forstår at klimautviklingen ikke tåler videre forbruksvekst slutter å planlegge for dette, og i stedet går i front for tiltak for å redusere klimaskadelig forbruk, vil mye kunne skje.

Det finnes dessverre eksempler på det motsatte. Det er nok å minne om Erik Solheims utstrakte reisevirksomhet og Carl I. Hagens reisekasse finansiert av offentlige midler.

I tillegg til toppene i politikk og næringsliv, har ledere i forsknings- og utdanningssektoren et spesielt stort ansvar ved å vise at de, etter vedtak om bærekraftsmål for egen virksomhet, i praksis gjennomfører dette. Det betyr blant annet å legge opp til en sterk reduksjon av internasjonale konferanser og møter.

Les også

En klimabondes bekjennelser

Slike nødvendige endringer i organisering av virksomheten ved offentlige og private institusjoner kan raskt gjennomføres. Vi vet hvor mye som står på spill. Nylig ble vi minnet om dette av den skolestreikende Greta Thunberg: «Det vi gjør nå, kan ikke fremtidens generasjoner endre på».

Professor Dag O. Hessen utfordret oss alle i Morgenbladet 17. august til å «mobilisere også mentale og sosiale vippepunkter, samfunnsmessige normendringer og tilbakekoblinger som raskt får fossil teknologi, klimatisk avlats- og symbolpolitikk – og flyturer til Santorini, til å fremstå som så utrendy».

Vi kan ikke la en global oppvarming på tre grader eller mer bli et alternativ. Som rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, sa ved åpningen av universitetets bærekraftskonferanse: Vi kan ikke fortsette som nå, «business as usual is not an option».

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg