Ungdommer må få rett til å streike

DEBATT: De burde ha tilgang til å påvirke på lik linje som alle andre arbeidstakere i Norge.

MANGLER STEMMERETT: Streikene er spesielt viktige fordi flertallet av skoleelever ikke har muligheten til å stemme, skriver Anne Sofie Bergvall. Ørjan Deisz/Privat

Anne Sofie Bergvall
Medlem i NTL

Onsdag streiket 3000 elever i Bergen for klimaet, og 22. mars skal 40.000 elever rundt i Norge gjøre det samme. Streiken er en viktig markering av ungdommers motstand mot politikernes handlingslammelse i klimakampen.

Men selv om skolebyråd i Bergen, Roger Valhammer, oppfordret skoler til å gi gyldig politisk fravær, blir de fleste elever ellers i landet straffet for å engasjere seg. Det er på tide å gi elever streikerett.

Den siste tiden har vist at ungdommer er lei av å be pent om politikerne kan høre på dem. Nå gjør de opprør – de streiker og saksøker staten. Mange roser de unge for sitt opprør og engasjement, også lærere og skoleledelser.

Likevel kan det virke som det offentlige utnytter fraværssystemet på videregående skoler til å straffe ungdommer for å streike. Til NRK sier hele 16 av 18 fylkeskommuner at de kommer til å føre ugyldig fravær på elever som streiker, selv om de ber om politisk fravær. “De må være politisk aktive” svarer Oppland fylkeskommune elevene ved Lillehammer videregående skole – som om dette ikke er å være politisk aktiv.

Les også

I dag streiker jeg for klimaet

Dette minner om måten elevene ble motarbeidet da de organiserte den første og så langt eneste store elevstreiken i 2016, den gangen mot selve fraværsgrensen. Også da var det få skoler som tillot politisk fravær som gyldig grunn. Likevel streiket ti tusen elever over hele landet for det de står for.

Begge disse streikene er spesielt viktige fordi flertallet av skoleelever ikke har muligheten til å stemme. Mange elever er 16- og 17-åringer som engasjerer seg for sin egen skolehverdag og fremtid, de har ikke muligheten til å påvirke gjennom stemmeseddelen. De er prisgitt at politikerne vil høre på dem, og deres meninger er noe politikerne kan velge å se bort ifra om de ikke liker det de hører.

KLIMASTREIK: Bilde er fra streiken på Torgallmenningen 14. mars. Ørjan Deisz

Derfor må vi snakke om streikerett for ungdommer. På slutten av 1800-tallet bestemte norske arbeidere seg for at de ikke ville måtte stå med luen i hånden og be arbeidsgiver pent om bedre arbeidsforhold. I stedet samlet de seg og kjempet. De vant mange seire, og streik ble en rettighet for fagbevegelsen.

For elever er skolegården arbeidsplassen. De burde ha tilgang til å påvirke på lik linje som alle andre arbeidstakere i Norge. Elever burde ha rett til å streike, organisert gjennom Elevorganisasjonen (EO), elevenes interesseorganisasjon. EO burde kunne ta elever ut i streik for å kjempe for politiske saker som berører ungdommer, for eksempel klimasaken.

Å kalle klimakrisen for en krise er ikke en overdrivelse, dette er vår tids viktigste kamp. Vi er lei av at voksne fortsatt må diskutere i setdet for å handle. Ungdommers engasjement i alle sine former må oppfordres, og streik burde være et anerkjent, lovlig verktøy for ungdommer.

Det var fagbevegelsen som kjempet frem folketrygden og skapte et godt arbeidsliv. Tenk om vi femti år frem i tid kan si at det var elevbevegelsen som kjempet frem det grønne skiftet og formet det gode skolesystemet vi har i dag.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg