Civita tar feil om velferdsprofitørene

Bergen er et godt eksempel på hvor ille det kan gå når profitt blir det styrende prinsippet.

VELFERDSPROFITØRER: Motstanden mot profitt i velferden opptår når vi gang på gang er vitne til at enkeltpersoner beriker seg på bekostning av fellesskapet, skriver innsender. Kallestad, Gorm / NTB scanpix

Sofie Marhaug
Gruppeleder for Rødt i Bergen bystyre

Når Anne Siri Koksrud Bekkelund skriver om konkurranseforholdene innenfor barnehagesektoren (BT, 9. januar), er det iført Civitas sedvanlige skylapper: Hun slår fast at «markedsøkonomien er overlegen alle andre økonomiske systemer», og antyder lagt på vei at venstresidens kritikk av velferdsprofitører er «basert på enkelteksempler og anekdoter».

Slik avfeier Bekkelund de konkrete tilfellene der kommersielle aktører beriker seg på bekostning av skattebetalernes penger. Men hun har for så vidt rett i at velferdsprofitørene gjør dette på ulike nivåer, både gjennom intrikate eiendomsstrukturer, dårligere pensjonsordninger for de ansatte og lav bemanning, for å nevne noen.

Bergen kommune er et eksempel på hvor ille det kan gå når profitt blir det styrende prinsippet innen barnehagesektoren. Rundt 70 prosent av alle de barnehagene er private, og stadig flere av disse går over til kommersiell drift.

Politikerne i Bergen har aktivt bidratt til denne utviklingen.

Det er ikke mange år siden kommunen fikk tilbud om å overta 23 private barnehager helt gratis fra husmorsforeningens stiftelse. Daværende barnehagebyråd Ragnhild Stolt-Nielsen (H) avviste tilbudet, og la til at byrådet «ikke har et religiøst forhold til det å eie selv» (BT, 19. februar 2013). Tvert imot: I likhet med Bekkelund synes Høyre å ha en blind tro på markedsøkonomiske løsninger.

I Bergen fikk velferdsprofitøren Rolf Tore Andersen overta Husmorforeningens barnehager. Barnehagene fikk en ny driftsmodell, ble døpt om til Kidsa barnehager, og i 2015 solgte Andersen barnehageplassene til Adolfsen-brødrene for den nette sum av 215 millioner kroner.

Hvor kommer egentlig disse pengene fra? Fra husmorforeningens mangeårige idealisme? Fra statens fullfinansiering av private barnehageplasser?

Nylig kunne vi lese i en undersøkelse at syv av ti nordmenn er skeptiske til profitt i velferden (Klassekampen, 2. januar). Bare virkelighetsfjerne liberalister mener at en hvilken som helst tjeneste egner seg for kommersialisering. De færreste er enige i at private skal få spekulere i omsorg for barn.

Motstanden mot profitt i velferden baserer seg ikke på uheldige enkeltepisoder eller mangel på kunnskap.

Den oppstår når vi gang på gang er vitne til at enkeltpersoner beriker seg på bekostning av fellesskapet.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg