Ikke alt kan løses på telefon

Den offentlige helsetjenesten har faktisk svært lite å lære av Helsetelefonen.

URIMELIG: Det blir hevdet at pasienter får sykmelding for lettvint. Virker det ikke da litt urimelig å overlate ansvaret til en kommersiell tjeneste som er helt avhengig av å tilfredsstille pasientene for å få et kundegrunnlag, skriver Guri Rørtveit. Scanpix

Debattinnlegg

Guri Rørtveit
Instituttleder, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UiB, professor dr. med. og tidligere fastlege

Over hele førstesiden 2. august lar Bergens Tidende lederen for en kommersiell legetjeneste få anledning til å påstå at syv av ti legebesøk kan løses gjennom tjenester som hans firma Helsetelefonen selger. Det dreier seg om digitale legekonsultasjoner om såkalt enkle problemstillinger.

Det er to problemer med BTs dekning:

1. Påstanden om at 70 prosent av fastlegenes konsultasjoner kan løses med denne type digital virksomhet, er feil. Hvert år gjennomfører fastlegene i Norge mer enn 14 millioner konsultasjoner. Alle pasienter med krevende og kroniske sykdommer som KOLS, hjertesvikt, diabetes og psykiske lidelser følges opp av fastlegen. Dette kan ikke gjøres av en digital tjeneste som ikke følger pasienten over tid og ikke utfører fysisk undersøkelse av pasienten når det er nødvendig. Sykmeldinger, kompliserte vurderinger av medisinbruk, avveining av ulike diagnoser ved uklare tilstander – også dette er problemstillinger som Helsetelefonen og tilsvarende tjenester ikke kan ta seg av. Hvis BT hadde tatt en telefon til sitt nærmeste universitet, kunne vi avklart denne påstanden raskt, og en førsteside uten rot i virkeligheten kunne vært unngått.

Les også

Nei til helsesjekk

2. Ideen om at det faglige innholdet som den digitale tjenesten tilbyr er likeverdig med det pasientene får hos fastlegen, er feil. En godt utviklet primærhelsetjeneste gir bedre folkehelse, bedre fordeling av helsetjenester, og er mer kostnadseffektiv enn andre måter å organisere helsetjenester på. Dette finnes det omfattende forskningsmessig dokumentasjon på. Kommersielle helsetjenester av typen som BT beskriver, bidrar til fragmentering, gjør det vanskeligere for fastlegen å finne en god og langsiktig strategi (selv superenkle problemer viser seg ofte å ikke være så enkle likevel og må da følges opp – av fastlegen) og skaper merarbeid i fastlegenes kontinuerlige arbeid med sine pasienter. Det som pasienten kan oppleve som en lettvint løsning på et problem der og da, kan i lengden vise seg å være uhensiktsmessig fordi det blir mange kokker og pasienten risikerer et dårligere helsetilbud til slutt. I andre tilfeller, der pasienten opplever at problemet blir løst ferdig gjennom den digitale tjenesten, vil det ofte være risiko for samfunnsmessig dårlige løsninger – det kommer jeg tilbake til nedenfor.

At det er kommersielt hensiktsmessig for dem som driver disse tjenestene, er det derimot ikke tvil om.

Les også

Mine pasienter fortjener kvalitet

Trenger vi likevel et tilbud som Helsetelefonen, slik BT hevder på lederplass 3. august? Et enkelt tilbud til de som vanligvis er friske, men som vil ha en dialog med en lege ved et symptom som dukker opp? Helsetelefonens leder, Jan Einar Vaage, gir følgende eksempler på tilstander som Helsetelefonen kan ta seg av:

  • Resepter som skal fornyes. Dette dreier seg om kroniske lidelser. Slike resepter bør definitivt fornyes av den legen som har det medisinske ansvaret. Men kanskje er fastlegene vanskelig tilgjengelige? Nei, flere og flere fastleger tar imot reseptbestillinger elektronisk, og resepter fornyes via e-resept. Pasientene kan gå direkte på apoteket og hente medisinen ut – uansett hvor de befinner seg i landet. Hva var problemet igjen?
  • Helsetelefonen skriver i dag ikke ut sykmeldinger, men Vaage sier at det er aktuelt å innlemme sykmeldinger i deres arbeid. Han innrømmer at dette er nødvendig for å ta seg av en så stor andel av konsultasjonene som han påstår er mulig. Sykmeldingsarbeid er en krevende del av arbeidet til fastlegene. I samfunnsdebatten blir det stadig hevdet at pasienter får sykmelding for lettvint. Virker det ikke da litt urimelig å overlate ansvaret til en kommersiell tjeneste som er helt avhengig av å tilfredsstille pasientene for å få et kundegrunnlag?
  • Forkjølelse som ikke vil gi seg. Alle er forkjølt med jevne mellomrom uten å trenge lege. Når forkjølelsen ikke «gir seg», enten det dreier seg om hoste, tungpust eller feber, er det nettopp grunn til å få en fysisk undersøkelse hos lege. Andre årsaker til de langvarige symptomene må vurderes, enten det kan dreie seg om lungebetennelse, hjertesvikt, astma, kreft eller noe annet.
Les også

Man skal ikke gå med smerter

En lege som sitter digitalt og gjør seg opp en mening om symptomene uten å gjøre sine undersøkelser – og som av kommersielle hensyn ønsker å tilfredsstille sine pasienter – kan av «sikkerhetshensyn» for eksempel bli fristet til å forskrive antibiotika unødvendig. Er det noe vi ikke trenger, så er det økt forskriving av antibiotika, ettersom det øker våre svært alvorlige problemer med resistente bakterier. Pasienten slipper å reise til lege, men det medisinske problemet blir ikke løst på en samfunnsmessig god måte. Hvem tjener på dette? Bortsett fra Helsetelefonen, mener jeg?

Helt enkle konsultasjoner kan i dag gjøres elektronisk hos fastlegen, hos en lege som kjenner deg (70 prosent av befolkningen er i kontakt med sin fastlege hvert år), og som dermed har et personlig og faglig grunnlag for å vurdere om denne enkle konsultasjonsformen er tilstrekkelig i hvert tilfelle.

Les også

Me treng at nokon spør kvifor me er vekke

Den offentlige helsetjenesten er via helsenorge.no fullt ut konkurransedyktig med de private helsetjenestene som BT beskriver, og da treffer pasienten sin egen lege. Det skjer via sikker ID og innlogging med tanke på å bestille time direkte i timeboken, fornye resept, starte e-konsultasjon eller kontakte legekontoret om hva som helst.

Så, Bergens Tidende, den offentlige helsetjenesten har faktisk svært lite å lære av Helsetelefonen. Derimot har BT mye å lære om fastlegenes virksomhet, som kommer i toppsjiktet når befolkningen rangerer hvilke tjenester de er mest fornøyd med. Ved Universitetet i Bergen forsker vi på fastlegenes praksis, og vi deler gjerne vår kunnskap med dere.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg