Da far ble syk, ble vi skremt over forskjellen på sykehjemmene i Bergen

Hver gang tilstanden til min far bedret seg på sykehuset, kom bekymringen. Til hvilket sykehjem blir han overført?

ELDREOMSORG: Hvorfor tillater Bergen kommune at noen sykehjem åpenbart drives mye dårligere enn andre, spør Renate Hjortland (H). SCANPIX

Debattinnlegg

Renate Hjortland
Bystyrekandidat, Høyre

Tittelen på debattinnlegget til Maren-Sofie Brakstad-Pilskog i tirsdagens BT traff meg veldig, «Den urørte maten på nattbordet, en svak eim av urin og pasientrop fra andre rom». Jeg kunne ha skrevet den selv.

Innlegget er en viktig påminnelse om at det er flere viktige saker å fokusere på, både i valgkampen og ikke minst i det videre arbeidet for å gjøre Bergen til en enda bedre by – også for de eldre.

Min far gikk bort for to år siden etter en lengre sykdomsperiode. De siste 15 månedene av livet tilbrakte han på hyppige sykehusopphold og korttidsopphold på ulike sykehjem rundt om i Bergen. Han var selvsagt ikke innom alle sykehjem i byen, men innom mange nok til at vi ble skremt over de store forskjellene i kvaliteten på sykehjemmene.

Hver gang tilstanden til min far bedret seg på sykehuset og tidspunktet for utskriving nærmet seg, kom den samme bekymringen. Til hvilket sykehjem blir han overført?

Vi erfarte nemlig raskt at hvilket sykehjem han havnet på, var helt avgjørende for hans livskvalitet og videre helbred. Fikk han plass på sykehjemmet med fristende mat, der måltidene ble gjort til hyggelige stunder, og det ble lagt til rette for at pasienten ikke skulle spise alene på rommet, men sammen med de andre beboerne, og der han fikk hjelp til å spise når han var for svak til å komme seg ut av sengen?

Det samme sykehjemmet tilbød også daglig trening med fysioterapeut og et aktivitetsprogram for å unngå at han ble liggende i sengen. Det var utrolig å oppleve hvor mye glede, mestring og fremtidshåp en voksen mann fikk av en gåtur i gangen med en tålmodig pleier.

Kom min far til dette sykehjemmet, ja, da visste vi at han hadde det godt, og at både hans fysiske og mentale helse bedret seg.

Men fikk han plass på sykehjemmet der nettopp eimen av urin og verre ting hang i veggene, der nattbordet var skittent og klissete av gamle saft- og matrester, forverret sykdomsbildet seg raskt.

Der ble maten bare plassert på nattbordet mens far var ute av stand til å reise seg opp. Dermed ble maten stående urørt. Den var for øvrig så lite fristende, at vi hadde med egen mat i håp om å få i han næring.

Livsgnisten hans forsvant på sykehjemmet, der fysisk trening og aktivitet var fraværende, og der andelen av faglært helsepersonell helt tydelig var lavere, og dermed også kapasiteten og kompetansen til å gi forsvarlig pleie. Veien til ny sykehusinnleggelse var kort.

Disse to beskrivelsene kan kanskje virke spissformulert. Det er de ikke. Dette er realiteten vi opplevde, og jeg er overbevist om at vår opplevelse ikke er enestående.

Mitt innlegg er ikke en kritikk mot de enkelte helsearbeiderne i eldreomsorgen. Det er helt garantert en krevende jobb som gjøres rundt om på sykehjemmene, enten de er offentlig eller privat.

Jeg prøver å sette søkelyset på den enorme kvalitetsforskjellen mellom sykehjem i Bergen. Pasientene betaler en stor del av sin inntekt for en sykehjemsplass, og de betaler like mye, uavhengig av hvilket sykehjem de bor på. På ytelsene pasientene mottar, er det imidlertid stor kvalitetsforskjell. Det hadde aldri blitt akseptert ellers i samfunnet.

Dette må vi gjøre noe med.

Sykehjemmene i Bergen har samme oppdragsgiver, Bergen kommune. Hvorfor tillater kommunen at noen sykehjem åpenbart drives mye dårligere enn andre? Når noen sykehjem får det til, mens andre ikke gjør det, kan det se ut som det er en ledelsesutfordring. Dette må det tas tak i. Det er ikke alltid slik at problemer skyldes mangel på ressurser.

Høyre har som mål å innføre en trygghetsstandard for å redusere disse kvalitetsforskjellene. Standarden skal sette tydelige krav til de viktigste faktorene i eldreomsorgen – aktivitet, ernæring og omsorg – og gjelde for alle sykehjem.

Skal en slik standard føre til reell forbedring, må sykehjemmene bli målt på at de leverer på disse kravene. Dette tror jeg er et helt nødvendig tiltak for at eldre skal få den verdige og kompetente omsorgen de fortjener.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg