Politikerne i Bergen bryr seg

Det bekymrer meg at alle andre saker blir skjøvet under teppet for én sak i politikken.

INVITERER: I bystyremøtene er det plass til tilhørere på galleriet. Her burde en del kommet og observert og hørt. Da ville man skjønne at politikere bryr seg, og man setter befolkningen i kommunen høyest, skriver Reidar Staalesen (Ap). Privat

Debattinnlegg

Reidar Staalesen
Bystyrerepresentant for Ap, 2015–2019

De siste seks årene har jeg vært medlem av et politisk parti, og de siste 4 årene har jeg hatt det ærefulle oppdraget å sitte i bystyret i Bergen. Jeg valgte mitt parti ut fra hvor mine verdier veier tyngst. Som ved alle valg en tar i livet, er det noen saker man da får motbakke i, mens andre er en reise i medvind.

Det å være folkevalgt gjør meg stolt, men samtidig hviler det et stort ansvar på en. Som folkevalgt får en henvendelser fra folk som er fornøyd med vedtak, ønsker vedtak som går i andre retninger, eller som ønsker helt andre løsninger vedtatt. Det er politikk.

Jeg gikk fra å være lite politisk aktiv med et ganske ensrettet fokus på saker, til å føle at jeg har fått et større perspektiv. Man får som folkevalgt innblikk i store komplekser, regnestykker, kabaler, byttehandler og helheter.

Og man gjør det på dugnad. Man blir ikke rik av det. Man får rimelig godt med kjeft. Ganske mye ros. Og enorme mengder lesestoff. Som folkevalgt ofrer man og en del. Man får mindre tid til sine kjære. Hobbyer må vike. Man leser sakskart fremfor litteratur. Og man får mindre tid til venner. (Det positive er at man og får mange nye venner, på kryss av partier.)

I debatten om bompenger leser man at det protesteres mot det etablerte, partier som lyger og politikere som ikke bryr seg. At alt handler om å melke befolkningen, og at man velger de dårlige løsningene.

I bystyremøtene er det plass til tilhørere på galleriet. Her burde en del kommet og observert og hørt. Da ville man skjønne at politikere bryr seg, man forhandler, man har enstemmige vedtak og man setter befolkningen i kommunen høyest.

Jeg er en fan av protester. Jeg demonstrerer ganske mye selv, så jeg forstår og setter pris på engasjementet. Men det bekymrer meg at alle andre saker blir skjøvet under teppet for én sak i politikken. Hvordan blir handlingsrommet i alle andre saker for neste periodes folkevalgte?

Innen sosial, oppvekst, miljø, helse, kultur vil man måtte kutte til beinet når eiendomsskatten er borte. Støtten fra staten må tilbakebetales hvis bompengene reverseres.

Jeg innser at som kandidat et stykke nede på listen for mitt parti, er sjansen liten (med disse meningsmålingene) for å bli folkevalgt for en ny periode.

I så fall vil jeg bruke tiden min på å protestere mot alle de kuttene som potensielt Høyre, Frp og FNB vil måtte gjøre. Forhåpentlig ser det store flertallet av velgerne realiteten i denne saken lenge før valgdagen 9. september.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg