Vi kan aldri ta friheten for gitt

En hel generasjon har vokst opp etter Berlinmurens fall for 30 år siden. En mur som i flere tiår hadde delt Europa. Det var dette Europa jeg ble født inn i.

Publisert: Publisert:

HISTORISK HENDELSE: På denne dag for 30 år siden åpnet de kommunistiske myndighetene i Øst-Berlin for fri ferdsel over muren til det demokratiske Vest-Berlin. Dette ble begynnelsen på slutten for de kommunistiske regimene i Øst-Europa. Foto: Arkivfoto: Jørn H. Moen / NTB scanpix

Debattinnlegg

Erna Solberg
Statsminister, Norge

I dag kan vi alle reise fritt mellom de fleste land i Europa, på tvers av det gamle øst-vest-skillet. Det kunne vi ikke for 30 år siden.

Alle europeiske land har forpliktet seg til å respektere demokratiet, menneskerettighetene og rettsstaten. Det hadde de ikke gjort for 30 år siden. Levestandard og levealder er økt i våre østlige naboland som er blitt en integrert del av Europas og verdens økonomi. Til tross for krefter som spiller på opplevd misnøye i mange europeiske land. Til tross for utfordringene vi står overfor, må vi ikke glemme hvilken enorm betydning det som skjedde for 30 år siden fortsatt har for oss alle.

Berlinmurens fall 9. november 1989 vil for alltid være symbolet på en historisk vidtfavnende frihetsutvidelse i Europa. Der og da mistet kommunismen sitt jerngrep over befolkningen i Sentral- og Øst-Europa. Tusenvis av menneskers kamp for frihet og politiske rettigheter var kronet med seier.

Likevel var det mange som var usikre på hva som nå ville skje. Hvordan ville Europa bli? Hva ville skje med Sovjetunionen? Og hvordan ville det påvirke Norge? Selv ble jeg oppnevnt til Kåre Willochs forsvarskommisjon i 1990. Sammen besøkte vi Nato-hovedstedene og Moskva for å bedre forstå de forsvars- og sikkerhetspolitiske implikasjonene av murens fall.

Det vi så var at 9. november hadde lagt grunnlaget for en utvidelse av friheten i hele Sentral- og Øst-Europa som få hadde trodd på. Frihetens fremste garantist og verdens sterkeste forsvarsallianse, Nato, ble videreført og fikk nye oppgaver. Tidligere kommuniststater søkte og fikk sikkerhetspolitisk forankring og trygghet i alliansen. USA ble med i den videre utviklingen av europeisk sikkerhetspolitikk. Samtidig sluttet etter hvert hele den tidligere østblokken, inkludert Russland i 1996, seg til Europarådet. De forpliktet seg dermed blant annet til å praktisere Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og gi borgerne sine mulighet til å klage inn sine saker til den tilhørende domstolen.

Murens fall var også en seier for det tyske folk. Et folk som nesten i et halvt århundre hadde vært splittet mellom øst og vest, frihet og undertrykking, diktatur og demokrati, sosialisme og markedsøkonomi, kunne samles i ett land på frihetlige verdiers grunn. Daværende forbundskansler Helmut Kohl fikk rett i at «vårt land vil med sin gjenvunne nasjonale enhet tjene freden i verden og fremme europeisk enhet», som han sa på gjenforeningsdagen 3. oktober 1990. Tyskland er nå Norges viktigste partner i Europa.

Samtidig med dette fikk vi et sterkere europeisk fellesskap da EF ble til EU gjennom Maastricht-traktaten av 1991. Dette la grunnlaget for den store utvidelsen av EU i 2004, da ti nye land med 75 millioner innbyggere sluttet seg til. Senere, i 2007 og 2013, kom tre andre land og nye 30 millioner innbyggere til.

På samme måte som i etterkrigstiden ble tettere økonomisk samarbeid brukt til å styrke samarbeidet om menneskerettigheter, demokrati, og institusjonsbygging i nye land. Det var ikke en selvfølge at tidligere kommunistiske stater skulle ha frie valg og bli liberale demokratier, og noen har fortsatt utfordringer, men utviklingen gikk i riktig retning. Utsiktene til Nato- og EU-medlemskap har grunnfestet disse verdiene enda sterkere.

At utvidelsen av Nato, Europarådet og EU kunne skje så raskt, viser at det eksisterer et grunnleggende europeisk fellesskap bygget på en forståelse av fellesskap som er noe mer enn geografi. Felles verdier som respekten for demokrati og grunnleggende menneskerettigheter, opprettholdelsen av rettsstatens prinsipper og evne til å ta sosialt ansvar for nød og fattigdom. I dag er dette verdifellesskapet under press.

Putins Russland har utviklet seg i autoritær retning og vendt seg bort fra en forståelse av demokrati som vi håpet var blitt et felleseuropeisk fundament. Dette har ført til at vi har sett konturene av nye skillelinjer i Europa. Russlands folkerettsbrudd i Ukraina og ulovlige annektering av Krim i 2014 har ført til økt sikkerhetspolitisk spenning i Europa.

Samtidig har autoritære, fremmedfiendtlige og nasjonalistiske krefter hatt betydelig fremgang på vårt kontinent. Vi ser tendenser til en dragning vekk fra det europeiske fellesskapet. Men, vi må ikke bli svartsynte. I nordområdene har vi utviklet et godt naboskap til Russland. Vi har sett mer åpne grenser, handel og kontakt mellom mennesker. Samarbeidet mellom Norge og Russland bidrar til god fiskeriforvaltning, sikkerhet til sjøs, miljøvern og atomsikkerhet. Dette er en utvikling vi alle er tjent med.

I Sentral-Europa er det også mange lyspunkter. Ikke minst har flere nylige valg vist at ånden fra 1989 fortsatt lever, spesielt blant unge. Slovakia har fått en ung, liberal og kvinnelig statsminister. Budapest valgte en antiautoritær ordfører. I Praha er det store demonstrasjoner mot maktarroganse og korrupsjon blant myndighetene. I Ukraina førte en tilsvarende protestbølge en ny, ung president til makten.

Samtidig er Nato fortsatt vår sikkerhetspolitiske hjørnesten. EU er i dynamisk utvikling, og styrker sitt sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeid. Det er vi positive til, så lenge det gjøres som et supplement til Nato. Tyskland, Frankrike og mange andre land står helt på Norges linje i motstanden mot nye murer og andre skillelinjer, i forsvar for multilateralt samarbeid og en regelbasert verdensorden. Vår aktive europapolitikk er en side av denne innsatsen, med et tettere samarbeid med EU-landene også om utenriks- og sikkerhetspolitikk som et sentralt element.

Med Berlinmurens fall vokste en frihetens optimisme opp i en hel verdensdel. Men, vi kan aldri ta frihet for gitt. Vi må fortsette å kjempe mot nye gryende skillelinjer, fragmentering og usolidariske krefter som truer med å reise seg. Slik kan vi bevare det frie Europa også for kommende generasjoner.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg