Bedre SFO vil gi større forskjeller – med mindre vi tar grep

Rune Sævig

Debattinnlegg

Linn Kristin Engø
Byråd for barnehage, skole og idrett (Ap)

Jeg er glad for at BT vier plass til SFO i sine kommentarer. Det er tross alt en velferdsordning som har fått altfor lite fokus i norsk skolepolitikk.

BT-kommentator Eirin Eikefjord (BT 27. sep.) mener pengene bør gå til å heve kvaliteten, fremfor å få flere med, og kritiserer at det ikke finnes «et eneste konkret, nasjonalt krav til SFO». Som skolebyråd ønsker jeg meg gjerne nasjonale rammer. De er allerede langt på overskudd. Det er likevel overraskende at hun ikke har fått med seg utviklingen i egen by.

Bergen har nemlig gått i front de fire siste årene. SFO skal ikke være oppbevaring, men et sted for vennskap, lek og læring. Det er kjernen i rammeplanen for SFO, eller «bergensmodellen», som ble vedtatt i bystyret våren 2017.

Les også

BTs Eirin Eikefjord: «S For Oppbevaring»

Vi satser på fysisk aktivitet, kunst og kultur og opplæring i koding for elever i tredje klasse. Vi har innført et daglig måltid, og arbeider for at ansatte skal ha fagbrev. I 2023 vil vi at 60 prosent av ansatte i SFO skal være barne- og ungdomsarbeidere.

Satsingen har gitt resultater. Flere barn er fysisk aktive i SFO-tiden, og opplever mestringsfølelsen idrett og aktivitet kan gi. Gjennom AktiVane-samarbeidet med Hordaland idrettskrets kurses SFO-ansatte og ungdomselever for å kunne bidra til aktivitet i SFO-tiden. I 2014 gjaldt samarbeidet fire skoler, og nå teller vi allerede 27.

Kvalitetsløftet skal også gjelde kultur, og SFO er et ypperlig sted for barn å kunne delta i kunst- og kulturliv. I SFO kan de lære å uttrykke seg kreativt, og utvikle interesser. Derfor har vi også etablert kulturkarusellen – et samarbeid mellom kulturskolen og SFO, som i 2018 foregikk på 12 skolefritidsordninger, og som ble utvidet til 34 i 2019.

Det paradoksale er likevel at økt kvalitet i SFO gir enda større forskjeller på dem som er i, og dem som holdes utenfor SFO. Desto bedre vi gjør en fellesarena, jo flere bør vi forsøke å få med inn. En SFO-plass koster nærmere 30.000 kroner i året, og det er bare for ett barn! For de fleste av oss er det mye penger.

Dessuten vet vi at det å øke tilgjengeligheten fungerer. Fra 2018 til 2019 er antallet familier som har fått innvilget redusert pris på SFO, doblet. Det betyr at mange familier ønsker – og trenger – å ha barna sine i SFO. Gjennom det foreslåtte budsjettet for 2019 gir vi den muligheten til enda flere.

Det gjør vi fordi Arbeiderpartiet vet at tilliten i samfunnet økes av at vi i fellesskap betaler for de viktigste tingene. Våre skattepenger går til å finansiere andres sykehusinnleggelser og nabojentens skolegang. Slik bør det også være med SFO. Vi vet at penger er et hinder for å sende barn i SFO, og slik skal det ikke være.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg