Regjeringen svikter fartøyvernet

Det er seigpining det som foregår, seigpining av mange tusen som står på med frivillighet og dugnad.

D/S GRANVIN: Man kan fristes til å spekulere i om det ville vært større statlige bevilgninger om tyngdepunktet i fartøyvernet var i og rundt Oslofjorden. Helge Sunde

Debattinnlegg

Øyvin Konglevoll
Leder, Fjordsteam Bergen 2018

Det er bra at regjeringen i statsbudsjettet for 2020 foreslår å støtte de tre skoleskipene.

«Statsraad Lehmkuhl», «Christian Radich» og «Sørlandet», pluss lastedampskipet «Hestmanden» får til sammen 38,6 nødvendige millioner kroner. Det er i snitt 9,6 millioner kroner på hvert skip.

Men hva med resten av den verneverdige og historiske flåten på 250 fartøyer? Dette er det antall fartøyer Den norske stat gjennom Riksantikvaren har gitt status som fredet eller vernet fartøy.

De 250 fartøyene er å finne fra Østfold i sørøst til Finnmark i nordøst, samt på flere av landets innsjøer.

Flåten består av små og store dampskip, motorskip, passasjerfartøyer, lastefartøyer, fiskefartøyer,
seilfartøyer, bil og jernbaneferger, redningsskøyter, slepebåter, spesialfartøyer og annet.

185 av disse er medlemsfartøyer i Norsk forening for fartøyvern. Titusenvis av dugnadstimer ytes hvert år for å
holde denne flåten flytende.

Les også

Lag fredssenter og museum i Espeland fangeleir

Blant dem er det en rekke store fartøyer som M/S «Sandnes» og M/S «Rogaland» i Stavanger, M/S «Sunnhordland» på Stord, D/S «Stord 1» i Bergen og M/S «Salten» i Bodø.

I statsbudsjettet foreslås det gjennom bevilgninger til Riksantikvaren at 250 fartøyer skal dele på 63
millioner kroner. Det er en reell nedgang fra 2019, og utgjør bare 250.000 kroner i snitt på hvert fartøy.

Alle som har en viss forståelse for tall skjønner at dette ikke går i hop. Hva får man for 250.000 kroner?

I 2019 fikk Riksantikvaren inn søknader for 240 millioner kroner og hadde kun 25 prosent av dette til fordeling.

Som en ansatt hos Riksantikvaren presist har formulert det: «Vår oppgave blir å fordele misnøye». Det samme legges det opp til i 2020.

D/S «STORD 1»: Det er en fortvilelse og forbitrelse der ute, når myndighetene i Oslo år etter år tyner fartøyvernet økonomisk, og bevilgningene er langt unna det som Stortinget har vedtatt i opptrappingsplanen for Fartøyvern. Paul Sigve Amundsen

Bedre blir det ikke når det samtidig bevilges mindre
til landets tre fartøyvernsentre.

Det er en fortvilelse og forbitrelse der ute, når myndighetene i Oslo år etter år tyner fartøyvernet økonomisk, og bevilgningene er langt unna det som Stortinget har vedtatt i opptrappingsplanen for Fartøyvern.

Da skulle man lagt på vel 100 millioner kroner, et nivå som man kun i 2016 har vært på.

Bergens Tidende har gjentatte ganger satt søkelys på skjevfordeling av kulturmidler i Norge, da konstant til fordel for Oslo.

Tyngdepunktet i fartøyvernet er fra Kristiansand og nordover, med Rogaland og Vestland som de to regionene med flest verneverdige fartøyer.

Manglende tilskudd til fartøyvern er med på å skrive under på BTs gjentatte beskrivelser. Man kan fristes til å spekulere i om det ville vært større statlige bevilgninger om tyngdepunktet i fartøyvernet var i og rundt Oslofjorden.

Les også

Bryggen vil neppe miste statusen som verdensarv

Det er seigpining det som foregår, seigpining av mange tusen som står på med frivillighet og dugnad for å ta vare på norsk fartøyvern.

Det er mulig Norge bevilger mye til fartøyvern sammenliknet med andre land, men Norge har en lang kyst og mangfoldig maritim historie, og gjennom Riksantikvaren vernet mange fartøyer.

I andre land er det i stor grad kommersielle selskaper som tar vare på og drifter f.eks. passasjerdampskip, mens i Norge er det frivillige som må ta ansvar.

Det er lite å spare på gjentakende gnitenskap. Det som risikeres, er at påbegynte prosjekt, gjerne etter år med restaurering, stopper opp, og store summer brukt på restaurering går tapt.

Det samme gjør frivilligheten. Det nåværende tilskuddsnivået tillater kun å støtte opp under prosjekt som opptar verkstedsplass, og å hjelpe fartøyer som er ute av drift tilbake i drift.

Pågående prosjekt tar årtier, og det gis liten og ingen anledning til å sette i gang nye fartøyvernprosjekt som er viktig for ettertiden.

M/S «SUNNHORDLAND DEN GANG DA: Det er lite å spare på gjentakende gnitenskap. Det som risikeres, er at påbegynte prosjekt, gjerne etter år med restaurering, stopper opp, og store summer brukt på restaurering går tapt. BT arkiv

Midler bevilget til fartøyvern utløser både dugnadsinnsats og verdiskapning. Midlene brukes nesten utelukkende i Norge, og går til fartøyvernsentrene og bedrifter langs kysten.

Det er et stort tap om arbeidsplasser og profesjonell kompetanse fartøyvernet er avhengig av forsvinner. Manglende økonomiske ressurser innen fartøyvernet vil bidra til dette.

Les også

Et sørgelig syn ved Vågen

Fartøyvernere har flere utfordringer; restaurering, vedlikehold og drift av fartøyer i et til dels værhardt klima, stadige skjerpede krav fra sjøfartsmyndighetene, og ikke minst innsatsen med å få nye generasjoner engasjert.

Det frister lite å engasjere seg når restaureringsprosjekt i enkelte tilfeller må pågå i 30 år. Et eksempel er Fylkesbaatanes D/S «Stavenes», 1904, hentet hjem for restaurering i 1991.

Tilskuddet til fartøyvern bør straks opp igjen til nivået det var på i 2016 – vel 100 millioner kroner.

40 millioner fra eller til betyr null og niks for budsjettbalansen, men er alfa og omega for fartøyvernet.

Signert:

Øyvin Konglevoll, Fjordabaatane

Svein Barmen, D/S «Stavenes»

Tor Bjørgås, D/S «Oster»

Arne Sundal, D/S «Stord 1»

Sander Ødelien, M/S «Atløy»

Trond Herland, M/S «Granvin»

Geir Madsen, MF «Folgefonn»

Kjell Fylkesnes, M/S «Sunnhordland»

Helge Andersen, M/S «Midthordland»

Einar Geitanger, M/S «Vestgar»

Egil Sunde, M/S «Vulcanus»