Større risiko for å bli ensom på hybel

Mye kan gjøres for å legge til rette for unge som flytter alene til et nytt sted.

Publisert: Publisert:

ENSOMHET: Alle har ansvar for å inkludere og gjøre hverdagen lettere for hverandre, skriver Vebjørn Leite Olsen. Foto: Privat

Debattinnlegg

Vebjørn Leite Olsen
Regionleder i Mental Helse Ungdom Nord-Vestland

Jeg opplever at dødsfallet til Ari Behn har gått veldig inn på folk, selv om de fleste ikke kjente han personlig. I sosiale medier har folk skrevet at vi må ta vare på hverandre, og de har delt nummeret til hjelpetelefoner.

Det viser hvor viktig det er å ha noen å snakke med og ikke være alene med vonde tanker.

Etter min mening er det viktig å forebygge ensomhet blant yngre. Særlig for unge som nettopp har flyttet på hybel på et nytt sted, kan det være vanskelig.

Jeg flyttet selv på hybel da jeg var 16 år for å gå på musikklinje, og har mine erfaringer. Man kommer inn i et helt nytt miljø, samtidig som man ikke er vant til å bo på hybel. For dem som sliter med å komme i kontakt med andre, blir det en ekstra utfordring å sosialisere seg.

Risikoen for ensomhet er kanskje særlig stor hos dem som velger yrkesfaglige linjer, fordi mange må bo på hybel når de har praksis. Derfor bør det etter min mening gjøres mer for å samle de ulike linjene.

På steder hvor yrkesfag er adskilt fra allmennfag, bør det lages felles møtesteder for hybelboere både på yrkesfag og allmennlinje. Slik de for eksempel har gjort på Sandane i Nordfjord med «Open skule», der de har kantine, arrangementer og aktiviteter som swingkurs, bordtennis og sjakklubb for å inkludere ungdommene.

Men selv om det er viktig at skole og elevråd jobber for å legge til rette for et godt miljø, vil jeg understreke at alle har ansvar for å inkludere og gjøre hverdagen lettere for hverandre. For når det handler om ensomhet, er det veldig lett å si at «det må helsesøster gjøre noe med». Men både fotballtrener, lærer, miljøkoordinator og venner har ansvar for å si «hei, har du det bra», gi en klapp på skulderen eller en klem.

Om du ser at noen i familien eller vennegjengen din sitter alene, gå bort og spør om det går bra. Hvis du selv føler deg mislykket, eller sliter med vonde tanker, snakk med mor eller far, en venn eller noen andre du stoler på.

Jeg tror det vil hjelpe veldig mange. Det skal ikke så forferdelig mye til for å føle seg litt inkludert.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg