Givergledens klamme hånd

Hva skal vi med kunsteksperter og kunst i det offentlige rom?

PASSER IKKE: Skulpturene som skal ære Harmonien tunge, tilbakeskuende og ikke tilpasset verken plassen som fysisk rom, musikken som konsept eller Grieghallen som arkitektur, skriver Sigrun Åsebø. Foto: Marita Aarekol

  • Sigrun Åsebø
    Førsteamanuensis i kunsthistorie, Universitetet i Bergen

**Bernt Bauge** kritiserer[ i BT 21.02](http://www.bt.no/bergenpuls/article3284383.ece) Hilde Sandvik for å blåse skulpturparken ut av proporsjoner, og å glemme at dette bare er en liten brikke i en stor feiring. For Harmonien er selvsagt dette en bisak. Men det er underlig at Bauge behandler spørsmålet som om det var snakk om hvem som skulle lage borddekorasjonene til jubileumsfesten i klubbhuset. Grieghallen er en av byens mest betydningsfulle kulturbygg, viktig arkitektur og plassen foran en sentral del av byrommet. Som kulturinstitusjon bør Harmonien være seg bevisst sin posisjon i byen og gripe muligheten til sette både seg selv og Grieghallen på kartet. Det er fantastisk at Rieber vil bidra til Harmoniens jubileum og til offentligheten. Det er raust, og det er all grunn til å takke. Men det er også god tone for rike onkler å sette seg inn i mottakerens ønsker og behov.

Som Bauge påpeker, er det å lage skulpturpark på linje med å bestille et musikkverk. Vi får regne med at Bauge ikke spør Rieber, Ringnes, Sveaas eller andre om å finne en musikerkompis når han trenger et bestillingsverk. Hvorfor fremstille det som om det å engasjere kunstfolk er å gi makt til snobber på høye hester som piller hverandre i nesen, mens de konkurrerer om å få nesetippen tettest på skyene?

Les også

Kjennskap, vennskap og latskap

Å kuratere en utstilling handler ikke om å henge opp merkelapper, slik Bauge later til å tro. Å lage skulpturpark betyr å tilpasse valg av kunstner etter hva brukeren ønsker. En kunstkonsulent med bred kjennskap til kunstfeltet, ville kunne finne kunstnere som arbeider i en form og et format som passer plassen og Grieghallen som arkitektur, og som kan gi Harmonien det image de vil presentere. At skulpturparken er midlertidig, er irrelevant. Harmoniens konserter varer bare et par timer; de satser likevel høyt.

Kunst i offentligheten fyller mange funksjoner. Vi gjør byen til et kollektivt minne ved å sette personer på sokkel. Kunst fungerer som atspredelse for blikket i parker, som skaterampe, og vi fremhever institusjoner som rådhus, tinghus, kunstmuseer og universitet med kunst.

Et at de prosjektene som fungerer på flere plan, er for eksempel Marte Johnsliens «Blindfold», foran Gulating. Den består av toveisspeil og plater i en enkel men kompleks geometrisk form. Den reflekterer omgivelsene, danner en form som deler opp plassen og den er fin å speiles seg i og klatre på. Tittelen «Blindfold» henviser til Justitia, og øyebindet hun bærer for å symbolisere rettferdighetens objektive blikk. Speilene og den komplekse formen kan leses som bilde på jusens upartiske blikk og rettferdighet: Rettferdighet handler ikke om å være blind, men om å se en sak fra flere sider, stadig å skifte ståsted, men uten noen gang å kunne få et helhetlig bilde.

Jeg har selvsagt ikke sett skulpturparken realisert, på samme måte som Harmonien ikke har hørt et bestillingsverk før det blir spilt. Mens Grieghallen er nytenkende arkitektur, så virker skulpturene som skal ære Harmonien tunge, tilbakeskuende og ikke tilpasset verken plassen som fysisk rom, musikken som konsept eller Grieghallen som arkitektur. Grieghallen er en abstrahert flygelform. Den luftige aulaen, og kontrasten mellom glass og betong gir en fysisk og abstrakt form til noe av det som kjennetegner flygelet. Tungt i seg selv, teknisk utfordrende, men med et musikalsk uttrykk som kan løfte oss. Byggets form utsier noe vesentlig om dets funksjon. Den planlagte flygelskulpturen fanger kanskje flygelformen og leker med den, men den har ikke en effekt som er parallell med musikken.

Les også

- Jeg er også Charlie

Kunst kan formidle mellom oss som ferdes i byen og arkitekturen, den kan skape møtepunkt, eller hjelpe oss å erfare verden på nye måter. Om det å investere i en halvgod skulpturpark foran Grieghallen ikke fører til fare for liv og helse, så gir det ikke noe godt bilde av Harmonien og av Bergen som kulturby. Kommunen har bidratt til å bygge opp kunstfeltet, etableringen av Bergen Assembly er ledd i en større kultursatsing. Harmonien burde nikke kollegialt mot billedkunstnere og innse det også kan dryppe mer på dem selv, hvis byen trekker flere kulturfolk og turister. Kunstfaglig kompetanse er ikke å tre sin favorittkunstner ned over hodet på mottakeren. Giverglede burde heller ikke være det.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg