**På konferansen** Eiendom 2015 presenterte vi «Visjon Dokken», en studie som viser hvilke fantastiske muligheter som finnes i det 250 dekar store havneområdet i mulighetenes by. Vi er glade for at arkitekt Nils Mannsåker avlegger oss en visitt i BT den 8. desember. Det er umåtelig positivt at vi igjen får til en god byutviklingsdebatt i Bergen. En av våre ambisjoner var nettopp å starte en folkelig debatt om hvordan bergenserne vil ha sjølinjen i Bergen sentrum. En annen var å gi svar på hvor noen av fremtidens boliger i Bergen sentrum kan bygges.

Det er fint at det finnes ulike meninger, men noen av Mannsåkers påstander må korrigeres. Vi ønsker derfor å slå fast følgende:

Naivt å tru at­ denne bransjen ueigennyttig går inn i drøftinga om byen si framtid:

1. Det er ikke vårt hovedmotiv å omsette eiendommer til høyest mulig gevinst.

«Visjon Dokken» er utarbeidet i et tett samarbeid mellom OBOS, EGD Property, Probiz, Asplan Viak og MAD Arkitekter. Ingen av disse aktørene eier en eneste kvadratmeter på Dokken. Vi har ingen rettigheter her. Men vi har et felles, brennende ønske om å bidra til Bergens utvikling. Visjonen gir vi gratis til byen, sammen med et enkelt budskap til Bergen kommune: «Vi ber om at området Bergen og Omland Havnevesen disponerer på Dokken legges ut som byformål i kommende kommuneplanens arealdel».

På store deler av Dokken er grunnen så forurenset at boligbygging ikke vil bli tillatt. Vi har beskrevet ulike rensemetoder og pekt på at disse arealene kan være egnet for store parker og grønne lunger. Men det betyr også at Dokken kan ha en betydelig negativ tomteverdi. Dette er ikke Bergens nye olje. Det finnes ingen private aktører som alene kan utvikle Dokken uten offentlig medvirkning. Det vil kreve betydelige statlige, regionale og kommunale investeringer. Vi er klare til å delta i et samarbeid mellom private og offentlige aktører for å få til det byløftet som er mulig på Dokken.

Bergen kan bli mulighetenes by:

2. Oslo havn er ikke et dårlig eksempel for utvikling i Bergen.

På Oslo havn er det gjennomført en transformasjon, som har vært helt nødvendig for hovedstaden. Prosessen har ikke vært uten feilgrep, men den har gitt verdifull innsikt og erfaring om samspillet mellom staten, kommunen og private aktører. Dette kan overføres til vår virkelighet. Arkitektur, innhold og byplanmessige grep må selvsagt gjøres på bergensk.

Slik kan vi få Byfjorden tilbake:

3. «Visjon Dokken» er ikke det første og eneste innspillet.

Vi ønsker slett ikke å tilsløre at mange har gitt uttrykk for sine visjoner for Bergen havn og for Dokken. Nils Mannsåker og Fortunen Arkitekter har tidligere vist oss «Drømmebyen Bergen», basert på en større utfylling i fjorden. Vi kjenner også til Urban-Rabbes og 3RW arkitekters visjoner. Andre aktører mener at Dokken bør være godshavn også i fremtiden. Vi tror mangfoldet av ideer på Dokken vil bidra positivt i tiden som kommer, og slett ikke være en ulempe.

Mannsåkers øvrige angrep på oss skal vi la ligge. Debatten fortjener noe mer enn smålige innfall. «Visjon Dokken» bygger på den aller nyeste internasjonale, skandinaviske og lokale forskningen som er gjort på bykvaliteter. I teamet har dyktige VA-ingeniører, byggingeniører, landskapsarkitekter, arkitekter, trafikkplanleggere, veiplanleggere, baneplanleggere og plankonsulenter samarbeidet tett. De som tar seg tid til å lese vår 90 sider lange rapport, vil oppfatte dette. De rundt 330 deltakerne på konferansen Eiendom 2015 fikk forhåpentlig også en dypere forståelse for ideen enn et flyktig blikk på en illustrasjon kan gi. «Visjon Dokken» har økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft. Det gjør visjonen sterkere, og det gjør den mulig. Og det er viktig, ellers forlater den aldri side 34 i BT.