Gi dem en rett venstre!

Min drøm er at Audun Lysbakken og Bjørnar Moxnes skal sette seg ned over en halvliter, og finne ut om det kan bli noe varig av det.

UTSPILT: Den norske partifloraen med utallige småpartier har utspilt sin rolle. Bøe, Torstein / NTB scanpix

Debattinnlegg

Dan Takle
Fjøsanger

Valget er over, med et resultat mange av oss både fryktet og forventet ville komme. Mer forstemmende enn selve valgresultatet var kanskje splittelsen på venstresiden og de forspilte mulighetene til å stille en mer samlet front mot Erna og fremskritterne. Hva Senterpartiet gjør på denne siden av gjerdet, er mer enn jeg begriper, men akkurat den kan vi la ligge nå.

Ap mistolket tydeligvis totalt hva slags alternativ folk flest ønsket. Selv ble jeg sittende og sammenligne partiprogrammene til SV og Rødt, og konklusjonen ble at disse to partiene etter hvert er blitt så like at det knapt går an å se forskjell. Det har rent mye vann i havet siden AKPs lefling med Pol Pot og studieturer til Albania, og per dags dato er det kun småplukk og formuleringer som skiller dem.

Når begge partier står i debattene på TV og kauker frem de samme argumentene, virker det faktisk mot sin hensikt, velgerne risikerer å drukne i babelsk forvirring fra en haug med småpartier som i bunn og grunn mener det samme.

Nå er SV tilbake på seks prosent og Rødt ser vel to-tallet for første gang siden de vedtok kanskje tidenes tåpeligste partinavn. Sammen nærmer de seg 10 prosent, en ganske betydelig kraft på den norske venstresiden om den bare forvaltes like bra som oljeformuen.

Jeg har lyst til å ta til orde for at disse to partiene slås sammen, kanskje allerede til neste stortingsvalg.

Hvorfor? Fordi vi trenger det!

Les også

Kvifor stemmer så mange på Høyre og Frp?

Vi trenger et sterkt parti som kan gå i bresjen mot USA og Nato. Vi trenger noen som kan representere en klar og tydelig stemme mot Donald Trump i stedet for å kjekle om hvilke fraflyttingstruede småplasser i Nord-Norge som skal få beholde flybasen sin.

Vi trenger noen som tør å si høyt at monarkiet er en stor vits. Et parti som erkjenner at den velferdsstaten vi ønsker og trenger, er avhengig av at alle er med og bidrar. Vi trenger et parti som kan reversere utviklingen i dagens skole, der dyktige lærere avskiltes i klasserommet fordi de mangler en mastergrad, og de som er igjen tvinges til å bruke tid på å protokollføre resultatene fra nasjonale prøver.

Vi trenger noen som tar kampen opp mot oljeboringshysteriet i Lofoten, selv når det kamufleres bak fine ord som konsekvensutredning.Vi trenger modige politikere som behandler våre nye landsmenn med respekt og medmenneskelighet istedenfor piggtrådgjerder og dårlig skjult forakt.
Og vi trenger noen som kan gi en smekk på fingrene til de som er frekke nok til å ville tjene seg søkkrike på ungene våre i barnehagen og bestemor på sykehjemmet.

Den norske partifloraen med utallige småpartier rundt tre-fire prosent oppslutning har etter min mening utspilt sin rolle.

Vel kan det sikkert være morsomt å ligge og vake rundt sperregrensen, og med maksimal flaks svelge så mange kameler, sjiraffer og andre tungt fordøyelige dyr at du får noen år i limousin med privatsjåfør og kakeslabberas med Erna hver fredag, men det politiske landskapet trenger tydelighet og forutsigbarhet mer enn noensinne.

Min drøm er at Audun Lysbakken og Bjørnar Moxnes skal sette seg ned over en halvliter, og prøve å finne ut om de – i motsetning til kaoskameratene på blå side – har så mye til felles at det kan bli noe varig ut av det.

Jeg lover å komme på første partimøte.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg