Innovasjon Norge må forklare seg

Lånet fra Innovasjon Norge til Moods of Norway kan innebære at de fikk ulovlig statsstøtte.

INTERESSE: Det er i Innovasjon Norges (IN) interesse å forklare hvorfor de tok en stor - og muligens ulovlig - risiko på skattebetalernes vegne, skriver Malgorzata Cyndecka. Her er IN-direktør Anita Krohn Traaseth og Moods of Norway-gründer Simon Staalnacke på et arrangement i New York i 2015. Scanpix (Arkiv)

Debattinnlegg

Malgorzata Cyndecka
PhD, postdoktor ved Det juridiske fakultet, UiB

Etter konkursen i Moods of Norway kom det frem at selskapet så sent som i februar 2017 ble innvilget et risikolån på fem millioner kroner fra Innovasjon Norge. Som påpekt av blant andre NHH-professor Tor W. Andreassen i BT 29. september, forvalter Innovasjon Norge skattebetalernes penger. Det innebærer at de må investeres på en forsvarlig måte. Det er imidlertid ikke bare et politisk spørsmål om god forvaltning av skattepenger, men kan også ha en rettslig side.

Når Innovasjon Norge på vegne av det offentlige bruker skattepenger i form av direkte tilskudd, lån, garantier og lignende til en bedrift, må beslutningen nemlig være i tråd med EØS-rettens regler om offentlig støtte (statsstøtte). Hvis tildelingen av slike midler gir en fordel til en eller flere bedrifter, og samtidig vrir eller truer med å vri konkurransen på markedet, kan denne fordelen regnes som statsstøtte.

Les også

Tor W. Andreassen: Moods of Norway klarte ikke å tilføre merket sitt nye verdier over tid.

I utgangspunktet er det forbudt for det offentlige å gi statsstøtte til bedrifter. Formålet med forbudet er å sørge for like konkurransevilkår for næringslivet, noe som igjen kommer samfunnet til nytte i form av større utvalg av varer og tjenester, bedre kvalitet og ikke minst lavere priser.

Statsstøttereglene åpner samtidig for flere unntak fra forbudet mot å gi statsstøtte. Støtte som fremmer legitime formål som miljøvern, regionalutvikling eller innovasjon, er både tillatt og ønskelig. Uten statlige bidrag ville man ikke gjennomført de aller fleste innovasjons- eller forskningsprosjekter. De samfunnsmessige fordelene ved å gi støtte, må likevel oppveie for ulemper i form av konkurransevridning.

Det offentlige kan også selv opptre som markedsaktør, for eksempel ved å investere i eller gi lån til bedrifter - uten at det anses som statsstøtte. Forutsetningen er at slike investeringer skjer på markedsvilkår, og at det offentlige dermed ikke opptrer annerledes enn en privat markedsaktør ville ha opptrådt.

I oppstarts- og vekstfasen fikk Moods of Norway gründerstøtte, som etter alt å dømme var i tråd med Innovasjon Norges oppdrag med «å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling, og utløse regionenes næringsmessige muligheter ved å bidra til flere gode gründere, flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative næringsmiljøer». Denne typen statsstøtte er i tråd med EØS-rettens regler om offentlig støtte.

Les også

Kjøper opp hele konkursboet i Moods of Norway

Dette er derimot ikke nødvendigvis tilfellet for risikolånet som ble gitt i februar 2017. Statsstøttereglene krever at man vurderer beslutningen om å gi lån i lys av Moods of Norways situasjon og utsikter da lånet ble innvilget. Selskapet hadde stort underskudd og var i en omstruktureringsfase. Det kan derfor med rette stilles spørsmål ved om begrunnelsen for å anta at Moods of Norway kunne komme til å bli lønnsomt igjen var god nok. Dersom begrunnelsen for lånet ikke var i samsvar med Innovasjon Norges oppdrag, vil lånet kunne innebære at Moods of Norway fikk ulovlig statsstøtte.

Innovasjon Norge har gjennom årene gjort mye for å få flere gode gründere, flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative næringsmiljøer. Når det likevel oppstår en situasjon hvor man setter spørsmålstegn ved deres forvalting av skattepenger, er det i Innovasjon Norges interesse å forklare hvorfor de tok en stor - og muligens ulovlig - risiko på skattebetalernes vegne.