Adopsjonens skyggesider

Fortellingene om utenlandsadopsjon dekker ofte over skyggesidene. Adopsjon er ikke alltid til barnets beste.

«Det er på tide å granske norsk utenlandsadopsjon, slik at vi lærer mer om alle sider av adopsjonen», skriver Mee Ra Bolann. Foto: Shutterstock / NTB / illustrasjonsfoto

  • Mee Ra Bolann
    Bergen
Publisert Publisert
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Fortellingene i media om adopsjon er ofte noble og vakre. Særlig er dette synlig i omtalen av Angelina Jolie og hennes regnbuefamilie, kombinert med hennes engasjement som Unicef-ambassadør.

Andre fortellinger viser den heltemodige adopsjonen der barn blir reddet fra forferdelige skjebner. Et eksempel er adopsjon fra barnehjemmene etter Ceaucescu-regimets fall i Romania.

Flere feil ved adopsjon er avdekket. Og det er økt forekomst av psykisk sykdom og rusavhengighet blant utenlandsadopterte i Norge, skriver innsender Mee Ra Bolann. Foto: Privat

Men blant utenlandsadopterte i Norge er det økt forekomst av psykisk sykdom, atferdsvansker og avhengighet til alkohol og annen rus. Og økt dødelighet (både selvmord og selvmordsforsøk) blant utenlandsadopterte i Norge. Det viste en FHI-rapport fra 2013.

Liknende funn er også gjort i andre land.

Forfatterne av rapporten finner det likevel riktig å slå fast at barna har det bedre her i Norge enn i opprinnelseslandet der de har opplevd «fattigdom og omsorgssvikt».

Ifølge rapporten skyldes ikke årsakene til de lave helseindikatorene selve adopsjonen, men at barna har hatt dårlig oppvekst før adopsjonen eller er genetisk predisponerte. Hva som er grunnen til disse antakelsene, kommer ikke frem. Her fremstår det som viktigere å opprettholde det positive bildet av adopsjon enn å komme til bunns i hvorfor adopterte har dårligere helse enn resten av befolkningen.

Hva om det positive bildet av adopsjon ikke er sannferdig; er adopsjonen likevel til barnets beste?

Angelina Jolies adopsjon av barn fra ulike land fremstilles gjerne som nobelt og vakkert. Men skyggesidene bør også belyses, mener innsenderen. Foto: Willy Sanjuan / Invision/NTB

For kort tid siden valgte Nederland å midlertidig stoppe all utenlandsadopsjon etter at det ble avslørt menneskehandel og forfalskning av dokumenter i stor skala. Skandalen ble avdekket i en undersøkelse av adopsjoner gjort fra 1967 til 1998 fra Bangladesh, Brasil, Colombia, Indonesia og Sri Lanka.

Det ble blant annet avdekket at foreldre i noen tilfeller ble presset og også betalt for å gi fra seg barn, samt at flere barn hadde fabrikkerte adoptivpapirer. Det er også avdekket liknende tilfeller før 1967 og etter 1998.

Adopsjon fra Sør-Korea har også blitt kritisert. Koreanske adopterte er blant den største gruppen av utenlandsadopterte i verden (Sør-Korea anslår 160.000 adopterte, men flere andre institusjoner har estimert over 200.000). Det er kjent at sørkoreanske foreldre ofte ble overtalt gjennom sterkt press fra adopsjonsbyrådene.

Et annet tilbakevendende problem har vært at adopsjonspapirene inneholder feil og falske beskrivelser. Flere adopterte har også hatt vansker med å hente ut sine adopsjonspapirer eller har bare fått tilgang til deler av dokumentasjonen.

Det er også vært rettet kritikk mot rådende internasjonale adopsjonspraksisen i kjølvannet av krig og katastrofer.

Les også

Det forskerne fant etter revolusjonen i Romania, forandret vårt syn på de minste barna for alltid.

Også i Norge har det nylig blitt avdekket at adopsjoner fra Colombia i realiteten var kidnappinger. Likevel har det ikke blitt satt i gang noe gransking av norsk adopsjonspraksis.

Det er naivt å tro at norsk utenlandsadopsjon ikke inneholder liknende feil og overgrep som de avdekket i andre land. Utenlandsadopsjon handler dessverre ikke bare om barnets beste, men også om å tjene penger i det som har blitt en svært lukrativ industri.

Den rådende norske oppfatningen ser ut til å være at utenlandsadopterte uansett får det bedre i Norge basert på ideer om at barna kommer fra omsorgssvikt og nød. Denne forestillingen ser ut til å blokkere for andre perspektiver på norsk adopsjonspraksis.

Det er på tide å granske norsk utenlandsadopsjon, slik at vi lærer mer om alle sider av adopsjonen, og ikke minst lærer hvordan vi unngår at adopsjon forverrer noen menneskers liv.

Jeg tror at sannheten kan være en venn som setter oss fri, men aller først vil det svi.

Publisert
  1. Adopsjon
  2. Norge
  3. Barn
  4. Menneskehandel
  5. Sør-Korea

Les mer om dette temaet

  1. Adopsjons­byrå nedringt: – Kan dette ha skjedd våre barn også?

  2. – Jeg er 43 år og lurer ennå på hvorfor jeg ble forlatt

  3. John Erik trudde han hadde blitt forlaten på gata. Sanninga var ei anna.

  4. De er en helt vanlig familie. Likevel finnes det få som dem. – Vi ønsker det aller beste for datteren vår.

BT anbefaler

Sjekk Branns krav­liste til ny sportssjef

Inntil Brann får ny sportssjef på plass har trener Kåre Ingebrigtsen et utvidet ansvar for kjøp og salg av spillere i…

LES SAKEN