Hverdagsintegrering på Bybanen

Et eksempel fra Bybanen på en vanlig dag i vinterferien.

Publisert Publisert

UKJENT: Skolekort gjelder ikke i skoleferier, fikk innvandrere på vei til skolearrangement erfare. Flere av de norskspråklige passasjerene var heller ikke klar over dette, skriver innsender. Foto: Marita Aarekol

Debattinnlegg

  • Ragnhild Ihle
    lektor Høgskolen på Vestlandet
  1. Leserne mener
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Et eksempel fra Bybanen i morges – en vanlig dag i vinterferien – kan vise at hverdagsintegrering handler om mer enn bare medmenneskelighet. En gruppe innvandrere kommer inn. De er 4–5 voksne og har med seg to barn i barneskolealder. Kontrolløren kommer og skal ta billett. Alle voksne viser sine billetter, alt i orden.

Barna viser skolekort, og får beskjed om at disse ikke gjelder i vinterferien. Etterpå blir det spørsmål om ikke barn kan reise gratis på de voksne sin billett. Nei, det kan de ikke. På veldig dårlig norsk prøver en eldre bror å forklare at barna skal på et arrangement på skolen, som skolen arrangerer for de barna som ikke er på vinterferie. De forklarer at skolen har forklart til de at barn kan reise på voksne sin billett.

Det hjelper heller ikke. Kontrolløren gir beskjed om at reglene er endret, og de får spørsmål om de vil betale boten på stedet. De får videre beskjed om at de kan klage på boten gjennom å sende en klage til Skyss.

Min og andre medpassasjerers involvering og medmenneskelighet hjelper ikke mye i denne situasjonen. Regler er regler. For det første kan man stille spørsmål om på hvilken måte har denne informasjonen blitt gjort kjent? Har den vært opp på skjermene i alle vognene nå i vinterferien? Finnes det for eksempel informasjon på flere språk? Mange av bybanens faste brukere representerer ulike språkgrupper, hvordan skal informasjonen lett nå ut til de? Men folk må lære seg norsk kreves det. Personene på Bybanen holdt på å lære seg norsk, de gjorde så godt de kunne for å gjøre seg forstått. Kanskje hadde de vært her kort, kanskje hadde de vært lenger. Men et viktig poeng var jo at flere av de norskspråklige passasjerene som satt rundt var heller ikke klar over denne informasjonen.

For det andre; hvor hensiktsmessig og hvor lønnsomt er det å innskrenke barns skolekort i en ukes vinterferie? Den overordnede begrunnelsen er sannsynligvis en antatt innsparing og lønnsomhet. Man kan anta at denne antatte innsparingen av x antall barnebilletter i løpet av en uke i bunn og grunn er ganske marginal.

For det tredje, det ble ikke gitt anledning til å kjøpe ekstra billett til barna, ut ifra begrunnelsen at folk må lære «the hard way» gjennom å betale bøter, så vet de reglene til neste gang. Men skal folk betale i forhold til informasjon de aldri har fått? Skal man introdusere nye regler en dag, og så håndheve de neste dag? Skal man ikke ha en innkjøringsperiode, der man tillater litt slingringsmonn?

Ifølge statistikk fra Statistisk sentralbyrå utgjør innvandrerfamilier cirka to tredjedeler av lavinntektsfamilier i Norge. I alle offentlige meldinger som omhandler innvandring, sosialpolitikk og velferd, omtales den økende utenforskapen, at mange barn og voksne er utenfor viktige arenaer i samfunnet som arbeidsliv, organisasjonsliv, og skole. Denne opplevelsen av utenforskap er vond for den enkelte å bære, men kan også utgjøre en trussel mot samfunnet, fordi det lett kan dannes uønskede organiseringer. Hverdags integrering handler om å ta del i, men også om å høre til.

Denne dagen i vinterferien hadde skolen tatt et tak for å øke hverdagsintegreringen. De hadde laget et arrangement for alle de barna som ikke var på vinterferie. Barn som ikke har bestefar og bestemor på hytten. Som ikke har penger til å reise noen steder. Men kan ta Bybanen. For skolekort har de jo. Bare så synd at det ikke kunne brukes i vinterferien.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg