Som å komme til Latin-Amerika

Mange beskriver nordmenn som innesluttet og lukket. Men for meg føltes det ikke slik.

EGEN NORDMANN: Nå har vi en egen liten nordmann som springer rundt beina på oss hjemme på Frekhaug, skriver Linda som innvandret fra Finland og giftet seg med en bergenser. Privat

Debattinnlegg

Linda Hagewick
Økonom, kunstner, fotograf og entreprenør

Det var en varm seinsommerdag i august 2013. Toget hadde ført meg fra Oslo og lamslått meg med vakker utsikt over fjellene. Da vi nærmet oss, var jeg spent, og sommerfuglene flagret godt inni magen min. På perrongen ventet nemlig mitt livs største kjærlighet, og han hadde fortsatt ingen anelse om hvor hardt jeg hadde falt for ham.

Jeg kommer fra Södra Finland med nederlandsk far og svensktalende mor. I den lille byen hvor jeg vokste opp, har mesteparten svensk som morsmål og går på svensk skole. Finlandssvensker er en minoritet i landet, ca. fem prosent, og skiller seg godt fra «finskfinner» i både skikk og kultur. Jeg liker mitt Finland, men har alltid vært litt utlending i eget land.

Les også

Ny i Bergen: Mitt første møte med Bergen

Det var Veien Bibelskole i Bergen som var grunnen til at jeg tok beslutningen om å flytte til Vestlandet. En sommer på Svalbard i Ny-Ålesund hadde gitt en interesse og mersmak for Norge og norsk kultur. Jeg likte meg blant nordmenn. Mange beskriver ofte nordmenn som innesluttet og lukket. Men for meg som innflytter fra Finland, føltes det som å komme til Latin-Amerika.

Bergen tok meg vel imot. Gjennom Bibelskolen og menigheten fikk jeg fort et stort nettverk, som i dag er blitt gode venner. Etter to uker i Norge fikk jeg jobb på en dyrebutikk, som ble startskuddet på rask innlæring av både norsk språk og bedriftskultur. Flere jobber ventet etter denne, og de hadde ikke vært mulig uten den første jobben. Jeg følte meg heldig som snakket svensk da norsk ble lett å lære.

Les også

Ny i Bergen: Jeg følte meg så alene

Bergensere er selvfølgelig forskjellige, og du finner dem i like mange nyanser som regnbuen. Fra strilelandet i nord til tett bebyggelse sør for byen. Men én ting har de alle felles – de er kry og stolt av å være bergenser. De er åpne, velmenende og står ofte med begge beina godt plantet på jorden. Ord som hjertelig, ordentlig og bestemt er beskrivende for bergensere.

I dag snakker jeg en god blanding av bergensk og svensk. Bergensk kultur og språk har infiltrert min identitet. Det gjør meg glad.

Visst regner det ofte, gjerne i 90 graders vinkel, som mange advarte meg om før jeg flyttet. Men det hører til byens sjarm. Jeg hadde aldri sett regntrekk til sekk tidligere og lurte på hvorfor alle brukte denne så hyppig? Nå eier jeg et flott gult trekk til sekken min.

Les også

Ny i Bergen: Jeg hadde fordommer mot byen

Kjærligheten, da? Ja, det viste seg at min bergenser falt like hardt for meg som jeg for ham. Denne vikingen skulle jeg absolutt ikke gi slipp på, og vi giftet oss fortere enn mange rakk å blunke. Jeg har fått en fantastisk norsk familie, og nå har vi en egen liten nordmann som springer rundt beina på oss hjemme på Frekhaug. Vi nyter ofte flotte båtturer med Fjordkatt inn til byen, og når venner og familie fra andre land kommer på besøk viser jeg stolt frem «mitt Bergen».

Bergen er og forblir i mitt hjerte. Jeg elsker naturen, byen og menneskene. Nå er jeg endelig hjemme, og jeg er kommet for å bli. Takk du vakre Bergen for alt du har gitt meg, jeg er rikt velsignet.