Vi må sørge for at barn får god ernæring

Det er paradoksalt at usunn mat er så lett tilgjengelig for de minste. Når barn får valget mellom bolle og skive, vil de fleste velge bolle.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

27. mars skrev barneskolelærer Hanne Mjåseth et debattinnlegg hvor hun uttrykte sin fortvilelse over at matpakker bestående av kjeks, boller og mellombarer øker i hyppighet i skolen. Her satte hun ord på et tema som er viktig også i et folkehelseperspektiv.

I 2016 anslo nemlig Verdens helseorganisasjon at over 39 millioner barn under fem år og 340 millioner barn og tenåringer har overvekt eller fedme på verdensbasis. Tallene i Norge er heller ikke særlig oppløftende, da ett av seks barn mellom 8 og 15 år har overvekt og fedme.

Disse tallene er bekymringsverdige når vi vet at andelen voksne med overvekt og fedme øker i takt med assosierte livsstilssykdommer som diabetes og hjerte- og karsykdommer i Norge.

Det grunnlaget vi legger for de små som også en dag skal bli voksne, er derfor ikke ubetydelig. Vi vet også at smakspreferanser, spise- og måltidsvaner legges i ung alder, og gode måltidsvaner har derfor stor betydning for helsen. Her må vi som voksne, og hele samfunnet, legge til rette for at barn får god og riktig ernæring fra starten av.

Barn tilbringer nesten to tredjedeler av tiden sin i barnehagen eller på skolen, og flere av dagens måltider inntas her. Disse måltidene utgjør derfor en vesentlig del av barnas totale kosthold i mange år. Det er derfor ikke irrelevant hva slags mat barna får. Barn er i vekst og har behov for jevn tilførsel av mat og drikke med høy næringsmessig verdi og innhold av vitaminer og mineraler. Dette behovet dekkes ikke av ultraprosesserte og sukkerrike matvarer som smultringer, kjeks og boller.

En mindre studie fra 2019 viste faktisk at voksne som inntok ultraprosesserte matvarer, spiste 500 kcal mer i løpet av en dag enn dem som spiste uprosessert mat, og man kan spekulere i at dette til en viss grad kan overføres også til barn. Det er derfor paradoksalt at disse matvarene ofte er tilgjengelige for de minste på så mange andre arenaer enn bursdager og helgekos.

De fleste barn vil også, dersom de får valget mellom en bolle og en skive med hvitost, velge førstnevnte. Det er derfor viktig at vi som voksne ikke bidrar til unødvendig tilgjengelighet av disse matvarene, men tilrettelegger for de gode valgene.

Sunne og næringsrike måltider i barnehagen og på skolen danner også grunnlaget for konsentrasjon og effektiv læring. Så hvordan kan vi oppnå dette?

De norske kostrådene gjelder også for barn, men til tross for at de fleste kjenner til de norske kostrådene, så er det anslått at under ti prosent av voksne faktisk følger disse. I hvilken grad dette gjenspeiles i barnas matpakker, er uvisst.

Det som imidlertid kjennetegner et godt skolemåltid, er sammensetningen av grove kornprodukter, grønnsaker og frukt og en god proteinkilde, som for eksempel fisk, belgfrukter, meieriprodukter, egg eller kjøtt. Dette er råd som verken behøver å være dyre, tidkrevende eller kompliserte å gjennomføre i praksis.

Selv om vi i fremtiden kan håpe på mer organiserte skolemåltid utarbeidet av fagpersonell som kliniske ernæringsfysiologer (KEF-er), er det i dag foreldrenes ansvar å sørge for at matpakkene er i tråd med anbefalingene.

Forbud mot spesifikke matvarer som yoghurt i barnehager og på skoler er nok ikke veien å gå. Heller ikke strenge regler for hva som er lov og ikke lov å ha med seg i matpakken. Det er vanskelig å lage klare regler, for populære matvarer som yoghurt og prim finnes også i sunnere varianter med mindre tilsatt sukker.

I mange barnehager blir måltidene imidlertid servert. Det gjør det også lettere å innføre konkrete tiltak. Helsedirektoratet har lagd gode retningslinjer for måltid i barnehager, men i hvor stor grad disse følges, er usikkert. Jeg mener det er behov for økt kunnskap om ernæring og tilgjengelig kompetanse i form av flere KEF-er i kommunen, for å utarbeide konkrete mattilbud og sikre oppfølging av Helsedirektoratets retningslinjer i barnehager, på skoler og SFO.

Det er viktig å anerkjenne at et sunt kosthold ikke er like enkelt for alle, spesielt ikke så lenge boller er billigere enn knekkebrød med hvitost. En nylig publisert studie viste at lavinntektsfamilier i Norge må bruke nesten 40 prosent av inntekten på mat, dersom de skal klare å følge kostrådene.

I disse tider hvor prisene øker på det aller meste, forsterkes sosiale ulikheter i kosthold og helse. Her må politikerne komme på banen med konkrete og virksomme tiltak, som for eksempel økt tilskudd av barnetrygd til familiene det gjelder – og å sørge for at sunn mat er billigere enn usunn mat.

Enkelte barn er kresne eller småspiste, og noen mener at det ikke er så viktig hva barnet spiser, så lenge det spiser noe i det hele tatt. Her tror jeg man i det lange løp kan stå i fare for å gjøre både seg selv og barna en bjørnetjeneste – ved å tilby boller og kjeks for at barnet i det hele tatt skal spise.

Vi har et samlet ansvar for å sikre god og helsefremmende ernæring til barnehage- og skolebarn. Jeg tror heller ikke man skal kimse av effekten av at foreldre og ansatte i barnehager og skoler drar i samme retning. Her tenker jeg at økt bevissthet, enighet, samarbeid og kompetanseheving i kommunen er grunnleggende for god ernæring til de minste.

Og sist, men ikke minst: gode politiske tiltak som gjør det lettere for alle å følge kostrådene.