Pengestrømmen må stoppes

Hvorfor finansierer Norge trossamfunn som både bryter barns rettigheter og tar aktivt avstand fra storsamfunnet?

TRO: Norge skal være et foregangsland for barns rettigheter, da må vi passe på hvilke trossamfunn vi støtter med statlige midler, skriver Hilde Langvann. Illustrasjonsfoto: Scanpix

Debattinnlegg

Hilde Langvann
Hjelpekilden Norge

I boken Jesussoldaten av Anders Torp og Tonje Egediusaktualiseres problematikken om barns oppvekst i religiøse miljøer som storsamfunnet har begrenset innsikt i. Gjennom et dypdykk i Torps oppvekst i Seierskirken, og gjennom Egedius´ gjennomgang av et stykke norsk religionshistorie, stilles viktige spørsmål om myndighetenes og helseapparatets kompetanse på utfordringer som har fulgt med at Norge er blitt et multireligiøst samfunn på kort tid.

Etter å ha lest boken er det naturlig å spørre: Hvorfor finansierer Norge trossamfunn som både bryter barns rettigheter og tar aktivt avstand fra storsamfunnet?

Psykolog og forsker Kari Halstensen ved Modum Bads Vitaavdeling uttaler i boken at å utsette barn for forkynnelse som truer deres eksistens, for eksempel gjennom trusler om straff og utstøtelse, går inn under definisjonen av omsorgssvikt.

Redd Barna skrev i sin rapport Til tross for tro (2005) om hvilke rettighetsbrudd barn kan oppleve i isolerte trossamfunn. Fellestrekket var foreldrenes ønske om å knytte barna til menigheten, noe som ble gjort gjennom et spekter av oppdragelsesmetoder, og mange av disse har utfordret barnerettighetene:

Kronikk:

Les også

Islam er ikke en fiende

En oppvekst innenfor en lukket og isolert menighet innebærer ofte en barne— og ungdomstid hvor mange av de rettighetene barn og unge har blir krenket. De opplever sterke begrensninger både knyttet til hvilken informasjon de får, og til hva de får lov til å gi uttrykk for. De fratas retten til å hevde egne meninger og har ikke samme valg som andre når det gjelder skole, venner og fritid.

Enkelte trossamfunn er også klart diskriminerende både mot utvalgte seksuelle, politiske og religiøse orienteringer, og har overfor storsamfunnet har de en klar ikke-integrerende agenda.

I motsetning til Norge har de i Sverige klare krav til trossamfunn som skal motta statlig finansiering, blant annet skal trossamfunnene oppretteholde og styrke gunnleggende verdier i det svenske samfunnet, det skal være likestilling mellom menn og kvinner samt en aktiv deltagelse i samfunnslivet. Kun 22 trossamfunn når opp til kravene for å få statlig støtte i Sverige, mens mangelen på krav i vårt regelverk har ført til at 749 trossamfunn mottar støtte her i Norge.

Debatt:

Les også

Orgelet i Loddefjord

Skal Norge være et foregangsland for barns rettigheter og demokrati er det en selvfølge at de trossamfunnene vi finansierer statlig, ikke bryter barns rettigheter eller tar avstand fra grunnleggende verdier i Norge. Av samme grunn bør også myndighetene gjøre tiltak for å få bedre innsyn i trossamfunn som man pr i dag har begrenset innsikt i.