Selvsagt kan vi stille krav

Professoren treffer tanker i tiden, men bommer likevel fatalt på hva et universitet er og skal være.

IDEAL: Professor Hansen må gjerne se på seg selv som en personlig trener, men mitt idealuniversitet er mer enn et treningsstudio, skriver Ragnhild Freng Dale.

  • Ragnhild Freng Dale
    Phd-stipendiat University of Cambridge og bidragsyter til Broen til framtiden

I debatten om studenter og utdanning referer Håvard Hansen, professor ved Handelhøyskolen ved UiS, til mitt innlegg om at

Les også

studenter ikke er forbrukere

. «Kall gjerne studenter for forbrukere, men forstå hva det innebærer», skriver han – og sammenligner foreleseren med en personlig trener på et treningsstudio. Det treffer tanker i tiden, men bommer likevel fatalt på hva et universitet er og skal være.

Ragnhild Freng Dale

Jeg skal forklare hvorfor: Hansen beskriver utdanningen ved universitetet som et maratonløp med jevnlige tester, og utdanningsinstitusjonen en leverandør av «lokalene, utstyret, erfaringen, kursene, veilederne, læringsopplegget, medstudentene, foreleserne, arbeidsgruppene og systemene». Foreleseren er der for å coache den enkelte student, slik at denne kan få utvikle seg til å nå sine mål. Les også:

Les også

Kjære foreleser på HiB, vær så snill og hør på meg!

Rett nok fremhever Hansen at studenten må legge inn det arbeidet som trengs for å nå målene sine, og ikke skylde på noen andre hvis han ikke har løpt de nødvendige kilometrene eller løftet nok vekter. Men er en universitetsutdanning virkelig bare et maratonløp, eller sammenlignbart med et medlemsskap på et treningsstudio? Går ikke noe tapt når man utelukkende fokuserer på kundeforhold og selvutvikling, og glemmer fellesskapet som er fundamentet for et kunnskapssamfunn?

Mitt idealuniversitet er mer enn et treningsstudio

Når du melder deg inn i et treningsstudio, er det et individuelt medlemskap som handler om å gjøre deg selv bedre, raskere, flinkere, eller sterkere. Sluntrer du unna treningen, går det som oftest ikke utover andre enn deg selv. Når du melder deg opp som student ved et universitet, melder du deg inn i et kunnskapsfellesskap.

Det handler ikke bare om deg. Hvis du ikke har forberedt deg til kollokviegruppen eller forelesningen, går det også utover andre. Det er kun én ting som er mer frustrerende en forventningsløse eller uforberedte forelesere; det er medstudenter som ikke gidder å lese eller følge med i undervisningsopplegget.

Les også:

Les også

Kjære student, vi ønsker det samme som deg

Selvsagt skal du få opplæring, oppfølging og veiledning, og selvsagt er du som enkeltstudent viktig. Selvsagt skal det gå an å stille krav til forelesere om at de gjør noe mer enn å lese opp pensum, og at de oppmuntrer til debatt og nysgjerrighet og faglig kvalitet.

Kunnskapsformidling til nye generasjoner er en bærebjelke i et kunnskapssamfunn, og uten det vil strukturen før eller senere falle sammen. Så kan vi kan gjerne diskutere undervisningsopplegg, formidlingstrening, og hvordan vi kan sørge for at studenter føler de får den nødvendige oppmerksomheten til å kunne utvikle seg og kunnskapen sin. Men det er ikke et godt utgangspunkt å redusere oss til forbrukere når vi går på forelesninger og tjenesteleverandører når vi foreleser.

På universitetet er du ikke en kunde som har betalt for en tjeneste, men en medborger som rett til å delta på universitets felles kunnskapsarena.

Hansen må gjerne se på seg selv som en personlig trener, men mitt idealuniversitet er mer enn et treningsstudio.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg