Hvis alle skal ha en pakke, ender vi der vi startet

I sykehuskorridorene fleipes det med at man i dag knapt får være forstoppet uten at man havner i en «kreftpakke».

Publisert:

PAKKEFORLØP: Selv ble jeg tilbudt fly fra Trondheim og time ved privatklinikk i Oslo fordi sykehuset her ikke kunne tilby undersøkelse før to uker etter pakkefristen for en liten kul i brystet - som ingen trodde var kreft, skriver lege Trude Basso. Foto: Scanpix

Debattinnlegg

Trude Basso
Sykehuslege og redaktør for Yngreleger.no

Høyre lover å satse videre på pakkeforløp som utløser rettigheter for pasientgrupper. Kreftpasienter prioriteres på denne måten frem i sykehuskøen. I en kronikk 27. august ber jeg Erna Solberg (H) klargjøre hvem hun vil plassere lenger bak i sykehuskøen, nå som nye store pasientgrupper også skal få prioritet gjennom pakkeforløp. Bent Høie (H) svarte 30. august at ingen skal plasseres bak i køen.

Høies første resonnement er at dette er pasienter som uansett skal ha behandling, de vil bare få hjelp tidligere. I dag følger sykehusene Helsedirektoratets Prioriteringsveileder for spesialisthelsetjenesten.
«Kroniske smertetilstander», «utbredte muskelsmerter og sammensatte, uavklarte tilstander preget av funksjonssvikt av flere årsaker» og «kroniske utmattelsessyndromer (CFS/ME)», for å nevne noen, utløser i seg selv ikke «rett til helsehjelp» i sykehusene i dag.

For de to første eksemplene er årsaken at helsehjelpen anses «under tvil å være nyttig» eller «ikke nyttig», og ikke minst «ikke er kostnadseffektiv». For det siste eksemplet skriver Helsedirektoratet i den nasjonale veilederen for CFS/ME at utredning av voksne skal utføres av fastlegen.

Les også

Hvem skal plasseres bak i sykehuskøen, Erna?

Når et mindretall av disse pasientene likevel skal følges i spesialisthelsetjenesten, er det ofte for å utelukke andre, underliggende årsaker til plagene. Som kreft. Man starter med diffuse og sammensatte problemer og ekskluderer diagnose for diagnose. Dette er ressurskrevende og griper inn i andre pasienters oppfølging ved bruk av for eksempel MR. En slik utredning er medisinsk velbegrunnet hos en liten, utvalgt gruppe.

Høie skriver at han håper pakkeforløpene for kreft på sikt vil være ressursbesparende. Pr. i dag vet ingen hvordan disse pakkeforløpene påvirker ressursbruk, andre pasienter med behov for overlappende tjenester eller sykelighet og dødelighet etter behandling. Enkel statistikk om hvor mange som inkluderes i et pakkeforløp, sier lite.

I sykehuskorridorene fleipes det med at man i dag knapt får være forstoppet uten at man havner i en kreftpakke. Selv ble jeg tilbudt fly fra Trondheim og time ved privatklinikk i Oslo fordi sykehuset her ikke kunne tilby undersøkelse før to uker etter pakkefristen for en liten kul i brystet, som ingen trodde var kreft.

Les også

Høie svarer: - Gir mindre forskjellsbehandling

I stedet for at noen rykker bak i køen fordi andre prioriteres opp med et pakkeforløp, hevder Høie tvert imot at det motsatte vil skje, og viser til at ventetidene går ned. Men selv om ventetiden til første time på sykehuset kommer litt tidligere enn før, er det ingen som vet hvor lang tid det tar før pasientene er i, eller ferdig med, behandling. At pakkeforløpene for kreft er årsak til at tiden til første time for andre pasienter blir kortere, er lite sannsynlig.

Satsningen på nasjonale retningslinjer, hensiktsmessig standardisering og utjevning av behandlingstilbudet er viktig og må fortsette. Høie poengterer at sykehusene skal prioritere etter nytte, ressurser og alvorlighet. Det er derfor problematisk å gi enkelte pasientgrupper prioritet basert på valgløfter.

Hvis alle på sikt skal ha en pakke, ender vi der vi startet. Sannsynligvis med flere pasienter og mer ressurskrevende behandlingsforløp enn vi har i dag.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg