Vi har kun råd til å delta i en av tre bursdager

Fattigdom er fremdeles tabu i verdens rikeste land.

Publisert Publisert

FØLER SEG UTRYGG: Sønnen min og jeg bor i en kommunal bolig i en blokk med rusmisbrukere og kriminelle, skriver innsenderen. Foto: Eirik Brekke

Debattinnlegg

  • Anonym kvinne
    Bergen

Det sitter ganske langt inne å fortelle til noen at man sliter økonomisk. Utad fremstår det som om vi lever vanlig. Men sønnen min og jeg bor i en kommunal bolig i en blokk med rusmisbrukere og kriminelle. Jeg låser alltid døren og har til tider kjent meg utrygg i mitt eget hjem.

Jeg ruset meg fra 2008 til 2014. Da jeg ble gravid, fikk jeg hjelp. Jeg gikk fra barnefaren. Jeg var heldig og fikk plass på en institusjon for mor og barn. Familien hjalp meg med gjelden jeg hadde opparbeidet meg.

  • Les alle tekstene i «Historier om fattigdom»-serien.

I dag er jeg rusfri og har det bra, men økonomien vår er presset. Jeg får arbeidsavklaringspenger og 4000 kr. i bostøtte, det gjør at det går rundt. En gang sønnen min kom i barnehagen uten brød i matboksen, sa en ansatt: «Ja, lønnen er vel ikke kommet enda». Jeg ble helt satt ut, det var veldig ubehagelig. Jeg bare latet som jeg ikke hørte det.

Les også

Fattigdom, eller et spørsmål om prioritering?

Jeg prøver å skjule at vi har lite penger. Da jeg en gang fikk tilskudd fra sosialkontoret til mat, tok jeg det ut i kontanter for å unngå å komme med matkortet fra sosialkontoret.

Jeg synes vi klarer oss med mat og det nødvendigste, men å gå i alle barnebursdager, har vi ikke råd til. Det er så mange av dem! Vi har råd til at min sønn deltar i en av tre burdager han blir invitert til. De vi velger bort, får en hvit løgn om at vi er bortreist eller noe lignende. Det må bare bli sånn.

Jeg kjøper alltid den billigste maten, det kan for eksempel være kyllingvinger og nudler. Jeg kjøper ingenting til fullpris. Av klær, møbler og utstyr, finner jeg alt brukt på Finn.no. I helgene må vi må velge gratisaktiviteter.

Jeg er avhengig av hjelp fra familien, men det var en terskel for meg å spørre dem. Man føler seg så alene. Det er enkelt å være fattig til et lite barn, da er lekeplassen eller en tur i parken godt nok. Seinere blir det vanskeligere. Da vil gjerne barna ha ting som koster penger.

Hadde det ikke vært for min fantastiske Nav-konsulent, så vet jeg ikke hva jeg skulle gjort. Hun søker om ting for meg uten å spørre, hun er helt unik. Jeg drømmer om å få en fast jobb, en fast inntekt. Men det er vanskelig å få jobb når man har hull i CV-en over flere år.

Å reise bort i sommerferien kunne vi se langt etter. Det kostet for mye penger. Det ble heller turer til stranden, ut med en venns båt og en tur i Mikkelparken sponset av mine foreldre. Vi fikk også sponset en dag på Vilvite med Robin Hood-huset. Det jeg opplever som utfordrende er når andre spør: «Hva har dere gjort i sommer, da?».

Da er det bare å bruke de vanlige unnskyldningene som «det er så stress å reise», «koser meg mest hjemme» osv. Jeg skammer meg veldig over at jeg ikke har mulighet til å prioritere en ferie, slik som «alle andre»

Les også

Hver uke leverer Ellen gratis mat til fattige i Bergen. Etterspørselen er enorm.

Uten hjelpen fra familie hadde vi ikke fått endene til å møtes i det lange løp, og vi føler oss velsignet som har dem. Det å ha mennesker i systemet som har troen på deg, og du føler de jobber med deg mot et felles mål, har vært utrolig betydningsfullt. Kontra det mange andre opplever som er i min situasjon med Nav systemet.

Noen ganger får jeg følelsen av å ønske å gi opp, og det hadde jeg gjort om jeg ikke hadde den støtten fra familien. Jeg vet jo aldri hvordan økonomien blir neste måned, og jeg føler jeg lever på lånt tid. Det å bekymre seg over om man klarer å få pengene til å gå rundt hver eneste måned, gir både fysiske og psykiske utfordringer, det hadde vært så godt å kunne fungere i samfunnet uten å være avhengig av andre.

BT kjenner kvinnens identitet.

Publisert
  1. «Unik og autentisk»

  2. Monika sto frem med sin egen historie om fattigdom. Torsdag fikk hun pris.

  3. Professor: – Dette er det beste tiltaket mot fattigdom

  4. – Økt oljerikdom har gitt større forskjeller

  5. – Heile bygda stilte opp for å hjelpe

  6. – Jeg går ved siden av deg, men du ser meg ikke. Jeg er den usynlige mann.

Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent

Les mer om dette temaet

  1. – Derfor starter BT en serie om fattigdom

  2. – Jeg tenkte aldri at jeg var fattig. Nå forstår jeg at vi var det.

  3. – Fattigdom handler om mer enn håndtering av personlig økonomi

  4. – Ingen vet at jeg er fattig

BT anbefaler

Hun sier gjentatte ganger: «Du må ikke se ned. Du må ikke se ned, Morten» ... Men jeg har allerede sett det.

Morten Furre (49) havnet i en alvorlig ulykke sensommeren 2018. Dette er historien fortalt av ham selv og de som reddet…

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg
  1. Historier om fattigdom
  2. Barn
  3. Familie
  4. Økonomi
  5. Finn.no